Det opplyser seniorrådgiver Carl Magne Hansen i Kystdirektoratets beredskapsavdeling. Han ønsker ikke å kommentere detaljer omkring den siste undersøkelsene som er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Miljørisikovurderingen fra NIVA skal overleveres Kystdirektoratet i begynnelsen av juni. Innholdet vil imidlertid ikke bli offentliggjort før Fiskeridepartementet legger frem den endelige anbefalingen om hva som bør skje med det tyske ubåtvraket.

Heving kan gi spredning

Seniorrådgiver Hansen vil ikke spekulere i utfallet.

— Men det er ikke sikkert at heving av vraket er det mest miljøvennlige alternativet. En slik operasjon kan føre til at de kvikksølvholdige bunnsedimentene blir virvlet opp eller rotet til, med spredning av miljøgiften til større områder som resultat, sier han til BT.

De andre alternativene er, ifølge Hansen, å fjerne så mye som mulig av kvikksølvet og deretter forsegle ubåtbraket. Den siste og billigste løsningen er å la ubåten bli liggende på havbunnen, kombinert med overvåking av miljøsituasjonen.

Dyr operasjon

Etter det BT erfarer, oppfattes den siste løsningen som lite realistisk hos myndighetene, ikke minst fordi det vil skape mye engstelse og uro blant folk.

— Føre var-prinsippet tilsier vel heving av vraket?

— Vi har ikke gjort oss opp en endelig oppfatning av hva som bør gjøres. Uansett er det Fiskeridepartementet som tar den endelige avgjørelsen, sier seniorrådgiver Hansen.

Han tør ikke anslå hva en heving vil koste, men viser til at regningen for å fjerne noen hundre kubikkmeter olje fra «Blücher» utenfor Drøbak kom på 90 millioner kroner. Det var på midten av 1990-tallet. Derfor er det grunn til å tro at kostnadene ved heving av Fedje-ubåten blir betraktelig høyere, kanskje flere hundre millioner kroner.

Hard bunnmasse

— Vi snakker om en operasjon i åpent farvann og på stort dyp. Det er ikke bare å legge vrakdelene på en løfteanordning. Det trengs et system som sikrer at det ikke lekker ut kvikksølv under en eventuell heving, sier Hansen.

Han opplyser at bunnen der ubåten befinner seg, består av harde sedimenter. Det kan redusere risikoen for at marine organismer bringer kvikksølvet oppover i næringskjeden i stort omfang. Hadde det vært leirbunn, ville sjansen vært større sjanse for at børstemark og andre organismer, og senere fisk og skalldyr, tok opp i seg kvikksølvet.