Den første strekningsmålingen med fotobokser på Vestlandet kommer i høst i Nordhordland. I tillegg blir det satt opp flere nye vanlige fotobokser i Hordaland.

Alle biler blir fotografert

Det som skiller streknings-ATK fra vanlig ATK, er at det er to fotobokser i hver ende av strekningen som måles.

— Det blir tatt bilde av alle kjøretøy på begge punktene for å beregne gjennomsnittlig hastighet. Bildene ble tatt med et usynlig lys, men med et skarpt øye kan du se det gløder opp litt i fotoboksen. Dersom du har holdt en lovlig hastighet, så skjer det ingenting. Bildene vil bli umiddelbart slettet. Har du derimot kjørt for fort, så vil du få et varsel fra ei gul lampe som er plassert cirka 50 meter etter den siste fotoboksen, forklarer overingeniør Arve Nyborg i Statens vegvesen til bt.no.

— Det tar litt tid for maskinen å regne ut hastigheten din, derfor står denne lampen et stykke etter den siste fotoboksen. Bildene går via Vegvesenet til politiets ATK-senter som tar seg av straffesaksbehandlingen dersom du har kjørt for fort, sier Nyborg.

— 20 prosent bøtelagt

For noen år siden ble det innført streknings-ATK på E18 ved Bamble i Telemark, på E6 på Dovreskogen og på riksvei 3 ved Alvdal i Østerdalen.

Ikke alle bilister skjønte forskjellen på vanlig fotoboks og gjennomsnittsmåling, noe som ga Vegvesenet ekstra hodebry.

— Ingen blir tatt for å ha kjørt for fort ved fotoboksen på streknings-ATK, men det er hastigheten mellom punktene som er avgjørende. Men det virker som om det fortsatt er noen som misforstår dette, og fortsatt kjører veldig fort mellom punktene. Vi ser at cirka 20 prosent av de som passerer blir bøtelagt, sa Trond G. Hauan, ATK-ansvarlig ved Statens vegvesen region øst til aftenposten.no. Hauan mener at dette er en mer rettferdig ordning overfor bilistene.

Trenger ikke være råkjører

— Du trenger ikke være en potensiell råkjører bare fordi du kjørte litt raskt forbi et spesifikt punkt, sier Hauan.

I praksis kan du altså suse forbi fotoboksen i 110 km/t, bare du ikke har for høy gjennomsnittshastighet.

- Ekstra redde

— Noen bilister kan være ekstra redde for strekningsmålinger, slik de også var for vanlige fotobokser i starten. Vår erfaring er at folk venner seg til det, og etter en stund kjører normalt på vanlig måte. De har ingenting å frykte. Hensikten er å plukke vekk de som er farlige i trafikken, sier Arve Nyborg.

— Erfaringene våre er at farten går mye ned. Siden farten påvirker ulykkene, går også ulykkene ned med strekningsmålinger. Det er de samme erfaringene som er gjort i England, som har veldig mange strekningsmålinger, sier Nyborg.

— Mindre kengurukjøring

Politiet har trukket frem at strekningsmålinger reduserer «kengurueffekten», som betyr at bilister bremser før boksen og gir gass like etterpå. Et kjent fenomen, mellom annet i Fløyfjellstunnelen i Bergen.

Det er gjort en evalueringen av de tre første strekningsmålingene i Norge. De fartsmålingene som er gjennomført i før- og etter målinger fra riksvei 3 ved Alvdal viser at streknings-ATK har større effekt enn tradisjonelle fotobokser.

Fartsreduksjonen på 9,2 % eller 8,3 km/t medfører en forventet reduksjon av antall drepte på 35,3 %, hardt skadede med 25,2 % og lett skadede med 13,5 %. Ulykkestallet forventes å bli redusert med 23,0 %.

Lærdalstunnelen neste?

— Er det planlagt flere streknings-ATKer på Vestlandet?

— Ja, det jobbes med å innføre streknings-ATK i Lærdalstunnelen i Sogn og Byfjordtunnelen i Stavanger, men jeg er usikker om dette er helt avklart, sier overingeniør Arve Nyborg i Statens vegvesen til bt.no.

Hva tenker du om strekningsmålinger?

SLIK BLIR SKILTET: Dette skiltet vil varsle strekningsmålinger. Snart kommer de første på Vestlandet.