JØRN-ARNE TOMASGARD KRISTINE HOLMELID

Den fireårige lærerutdanningen i matematikk og naturfag ved Universitetet i Bergen (UiB) er startet som en konkurrent til tilbudet ved Høgskolen i Bergen (HiB). For første gang tilbyr UiB også lærerutdanning med språkfag, naturfag og matematikk. Mangel på lærere i skolen med disse fagene er en viktig grunn til de nye studietilbudene.

Utdanningsinstitusjonene tvinges til å se på samfunnsutviklingen og behovene i næringslivet og det offentlige.

Samtidig fungerer den nye økonomiske modellen for utdanningsinstitusjonene slik at de belønnes av staten for antall studenter de får gjennom studiene.

Det gjelder å lokke studentene til seg, og det gjelder å gjøre studiene så spennende at strykprosenten går ned.

Første nye på 15 år

Ved Høgskolen i Bergen (HiB) åpnet prestisjeprosjektet Energiteknologi i går etter et års strategisk tankegang og planlegging.

Det er det første nye studiet på ingeniørutdanningen siden akvakultur ble innført på slutten av 1980-tallet.

— Ingeniørutdanningen har ikke akkurat tradisjon for å bevege seg på dypt vann. Generelt har man holdt på de tradisjonelle fagretningene, selv om all erfaring forteller at ingeniører må spille på flere tangenter, sier instituttleder Mads Grahl-Madsen om nyvinningen innen energiteknologi.

- Tverrfaglig verden

— Ute i praksis er ikke verden bare elektro, bygg og maskin. Verden er blitt tverrfaglig, og energifaget er et typisk tverrfaglig område. Det har i seg alt fra maskin, elektro, bygg og kjemi, sier dekanus Ole-Gunnar Søgnen ved Avdeling for ingeniørutdanning.

Han forteller at skolen har hatt tett kontakt med næringslivet i forbindelse med etableringen av Energiteknologi-studiet. Ifølge Søgnen er responsen tilbake fra næringslivet veldig god.

— Oppslutningen fra næringslivet har vært usedvanlig stor. Det har vært ovasjoner, sier han.

Ni nye studier

Mens HiB starter tre nye studier, har UiB ni nye studier på programmet i høst. Noen er skreddersydd i tråd med samfunnsutviklingen, andre ikke.

— Når vi bestemmer oss for nye studier, er det blant annet med blikk for klare behov i samfunnet. Men vi sitter absolutt ikke og tenker «hva skal vi gjøre for å få nye studenter?». Vi tenker også på fagenes viktighet uavhengig av rekruttering, sier viserektor for utdanning ved UiB, Leiv Sydnes.

Spleises med bedrifter

Søgnen forteller at høgskolen legger opp til økt utadrettet virksomhet som et svar på den sviktende søknaden til ingeniørutdanningen på landsbasis.

Skolen jobber nå aktivt for å spleise bedrifter med studenter. De vil ha forelesere inn fra bedriftene, det skal foreleses konkret på det studentene møter ute i arbeidslivet, og Søgnen vil ha studentene ut i praksis. Det skal være slutt på bare å drøvtygge formler.

— Ned til den enkelte forelesning skal undervisningen være relevant i forhold til det studentene møter når de kommer ut i arbeidslivet, sier Søgnen.

Målet er at dette skal endre på det faktum at omkring halvparten av dem som begynner på ingeniørutdanning, enten slutter eller stryker.