1. juli overtok Pallas Eiendom Sandviksveien 60-62 fra O. Nilssen & Søn A/S for åtte millioner kroner. Den fredete Stoltz' reperbane fra slutten av 1600-tallet, angivelig Europas nest eldste, står på Sandviksveien 62. Hovedbygningen fra 1808 ble fredet i 1927, selve reperbanen og tjærehuset fikk samme status 50 år senere.

Sigbjørn Hæve og hans tre brødre i Pallas kjøpte de to eiendommene under ett og er usikre på hva de kan gjøre med den delen som omfatter reperbanen.

— Dette kjøpet kom helt spontant, og jeg tror det vil ta litt tid innen vi bestemmer oss for hva vi vil gjøre. Når det gjelder de fredete bygningene, kommer vi til kontakte Byantikvaren og Fortidsminneforeningen. Kanskje kan vi overdra byggene vederlagsfritt til Fortidsminneforeningen mot at de overtar ansvaret for bygningene. Dette er en mulighet vi ønsker å diskutere, men foreløpig er kjøpet så ferskt at vi har ikke snakket med noen om det.

Vil bygge fem etasjer

Kanskje får de heller ikke umiddelbart napp, for en kort omvisning ved pensjonert vaktmester Karl Sandstø forteller oss at både hovedbygningen, tjærehuset og den 148 m lange reperbanen er i temmelig sjaber stand. Det vil koste mange penger og en betydelig arbeidsinnsats bare å stoppe forfallet som allerede er i gang. Og har man ambisjoner ut over det, blir det tale om et kjempeprosjekt.

Mens Hæve-brødrene godt kan tenke seg å bli kvitt ansvaret for de fredete bygningene, ser de gode utbyggingsmuligheter for resten av eiendommen. Den består dels av mindre næringsbygg, dels av litt «villmark». Hvis den øvrige bygningsmassen saneres, noe de kan tenke seg å gjøre, står de nye eierne med attraktivt, sentrumsnært byggeland.

Ifølge Sigbjørn Hæve, fikk den forrige eieren utarbeidet en skisse for hvordan arealet kan utnyttes. Arkitekt Tor Lund laget da utkast til et bygg i fire deler og fire etasjer. Mye av dette kan Pallas tenke seg å beholde, men de vil søke om å få bygge fem etasjer.

Boliger og butikker

Man tenker seg 60 parkeringsplasser i underetasjen, butikkarealer over et par tusen kvadratmeter i første etasje og boliger i de øvrige etasjene.

— Vi mener at fem etasjer ikke er ekstremt høyt og at bygget tar behørig hensyn til omgivelsene - også til beboerne på andre siden av Sandviksveien og deres behov sjøutsikt. Det er derfor vi deler bygd opp i fire i stedet for å reise en massiv blokk, forklarer Sigbjørn Hæve.

Egentlig har brødrene hendene fulle i Vågsbunnen, hvor de eier en betydelig boligmasse. Der ligger de fleste av selskapets 33 bergenseiendommer, men Strandgaten 14 samt klyngen Vaskerelven 8/Vaskerelvsmauet 5-7 hører også med i porteføljen. Og nå dessuten Sandviksveien 60-62 med tilhørende gleder og problemer.

Fortsatt har arbeidet i Vågsbunnen høyeste prioritet, så Sigbjørn Hæve regner med at det ikke skjer noe i Sandviken i år. Kanskje heller ikke neste år. Mye vil også avhenge av gjeldende reguleringsplaner og eventuelle behov for omregulering.

Må sikres «adekvat vern»

Men hvor tett inntil de fredete bygningene er det lov å bygge?

Spesialrådgiver Bente Fasmer Mathiesen hos Byantikvaren viser til kulturminnelovens bestemmelse om å sikre et «adekvat vern».

— Det vil være en vurdering fra sak til sak, men jeg kan umulig begripe at man kan få endre karakteren på hele området ved å anlegge noe kjempesvært inntil. Dette er riktig nok i høy grad åpent for skjønn, men det skjønnet tilsier at man skal vise varsomhet. Vi er også nødt til å vurdere dette i sammenheng med de omgivelser et eventuelt nybygg skal reises i. Her ligger en reperbane mellom verneverdige, fredete sjøbodsanlegg og et eldre veifar. Den konteksten er veldig, veldig viktig. Får man et bygg som går på tvers av dette, vil ikke vi kunne gå inn for det. Både de fredete byggene som sådanne og kulturmiljøet i Sandviken må ivaretas. Og begge deler vil vi vurdere.

Hvem kan ta imot «gaven»?

Bente Fasmer Mathiesen karakteriserer Hæves tanke om å overdra de fredete byggene til andre som kan ta bedre vare på dem, som et i utgangspunktet godt tilbud. Men langtfra uproblematisk. Hun peker på at den som overtar en bygningsmasse med stort vedlikeholdsbehov, må være i stand til å forvalte ansvaret på en skikkelig måte og vite hva det innebærer.

Selv trekker hun frem Sandviken kulturhistoriske forening som en mulig interessent. Erfaringene med å la foreninger av engasjerte mennesker påta seg slike oppgaver er svært gode, påpeker hun.

Men de må forespørres først. Og i går fikk ikke BT kontakt med foreningens leder.

«VILLMARKEN»: Mellom reperbanen og de mindre næringsbyggene, som trolig blir revet, ligger dette «friarealet».<p/>KNUT STRAND (foto)
HOVEDHUSET FRA 1808: Det fredete bygget står i svært malingsslitt tilstand. Legg merke til loftsvinduet til høyre, her har noen tydeligvis tatt seg til rette uten å spørre antikvariske myndigheter om lov.<p/>KNUT STRAND (foto)