KNUT STRAND (foto)

Lokalet går et nytt og summende liv i møte. Men det har summet her før. For fire år siden gikk eier og storkioskleier løs på Biens inventar — og ble stukket. I form av en politianmeldelse. For apotekinnredningen ble fredet i 1993, og da kan man ikke ta seg til rette uten å spørre Riksantikvaren først.

Eierne, til og med Apotekerforeningens eget selskap NAF-gårdene, burde ha visst bedre. For de hadde spurt Riksantikvaren om oppheving av fredningsvedtaket - og hadde fått et klart nei. Bien var fredet som «et meget karakteristisk eksempel på et funksjonalistisk butikkinteriør (...) det best bevarte apotekanlegg i Norge fra denne perioden.»

Og perioden er funkisstilens tid med spesialtegnet interiør fra 1939 av arkitektene Arnesen & Darre Kaarbø. Det ble grundig restaurert i 1987 under oppsyn av apoteker Dag Resser som fikk pris fra vår lokale Fortidsminneforening for arbeidet, og senere ble interiøret altså fredet.

Sans for det originale

Etter å ha stått tomt en tid, summer lokalet igjen. Denne gangen takket være tre menn med sans for historie, atmosfære - og mat. De tre er Erik Bruun, Petter Lidal og Gard Haugland som har lang fartstid i bransjen, har dannet Bien bar A/S og regner med å åpne dørene i løpet av mai.

— Den nåværende døren er grusom, men vi har ikke råd til ny i første omgang, sier Haugland som i likhet med sine kompanjonger har kastet seg ut i en ny bransje: Innredningsrestaurering. Med seg har de Petter Knudsen fra Seksjon for interiørarkitektur og møbeldesign ved Kunsthøyskolen, stipendiat Espen Våland fra Institutt for kunsthistorie og møbelsnekker Jon Løvøen.

— Hva fikk dere til å gå løs på dette prosjektet?

  • Vi hadde sett lokalet, hadde det i bakhodet, og så var vi på visning. Og dermed var det gjort.

Nattbord i baren

Men det er meget igjen å gjøre. De forrige leietakerne hadde riktignok, etter politianmeldelsen, sørget for å få kundedisk og apotekerdisk på plass igjen, hyllene er der, møblene i vente-på-resept-hjørnet likeså. Men de tre har etter hvert oppdaget fikserier og «snarveier» som er tatt underveis i tilbakeføringen.

Likevel. Her er mye godt snekkerarbeid igjen.

— Se på dette - alt er håndlaget! De gjør ikke sånt lenger, sier de tre og skyver på buede skapfronter. Men de er på jakt etter de rette taklampene, skal til utlandet og kjøpe stoler - og forleden fant Bruun et funkisnattbord til 100 kroner i en brukthandel. Hva kan ikke komme godt med i Bien bar? Som forresten ikke skal være en ren bar, men et multiserveringssted. Menyen er imidlertid ikke det som står øverst på arbeidslisten nå.

Visst går det an

De tre har ikke gjort samme feilen som storkiosken. Det er jo nettopp originalinteriøret og tilbakeføringen som opptar dem, og de har god kontakt med Byantikvaren.

— I utgangspunktet er vi veldig positive. Vi har stor tro på dette - på at det går an å ta i bruk fredede interiører på deres egne premisser. Et godt eksempel er Augustins kaffelade i Galleriet, sier Johanne Gillow hos Byantikvaren og legger til:

— Dette er seriøse folk, og vi håper det vi tror de får til kan bli et «show-case», et utstillingseksempel som viser at det går an å drive vern gjennom bruk.