Ordfører Jon Askeland (Sp) er også leder for Regionrådet Nordhordland, som har bestilt rapporten fra Telemarksforskning.

Selskapet har gjennomgått hvilken påvirkning en sammenslåing kan få på områder som lokaldemokrati, tjenester, økonomi og samfunnsutvikling. Konklusjonen er klar: gå videre med prosessen.

Telemarksforskning mener de økonomiske konsekvensene er «relativt nøytrale», i tillegg til at kommunene vil realisere et effektiviseringspotensial. Samtidig vil en slik storkommune få hente ut mer av kraftinntektene. I dag må småkommuner som Modalen dele deler av kraftpengene med fylkeskommunen. I tillegg mener de sammenslåingen vil gi grunnlag for etablering av store og sterke fagmiljø, noe som vil bedre kvaliteten på tjenestene og ressursene.

Være i forkant

Askeland er klar på hva han mener:

— Når jeg sitter her som øverste leder for Radøy, så åpner jeg opp for muligheten til å gjennomføre dette. Radøy feirer 50 år, og vi er en vellykket kommunesammenslåing. Men vi har en vedvarende dårlig økonomi, noe som skyldes inntektssystemet fra staten.

Han tror ikke den situasjonen blir bedre.

— Dermed kan kommuneøkonomien på et tidspunkt bli en trussel for tjenestene våre.

Askeland tror også at for utviklingen av Nordhordlands del, vil en kommunesammenslåing presse seg frem. Med tanke på regjeringens planer om å fremskynde slike prosesser, mener han det best for dem og nabokommunene å være i forkant av utviklingen.

Flere fordeler

Konsulentene har gjennomgått fem forskjellige scenarioer for mulige sammenslåinger i Nordhordland:

Alle, dvs. Modalen, Osterøy, Meland, Radøy, Lindås, Austrheim, Fedje, Masfjorden og Gulen

Alle minus Osterøy

Meland, Radøy, Lindås

Modalen, Meland, Radøy, Lindås

Austrheim, Fedje, Masfjorden, Gulen

Blant faktorene de har analysert er den økonomiske konsekvensen for kommunene ved sammenslåing. Fem av kommunene, Modalen, Radøy, Fedje, Masfjorden og Gulen er i god økonomisk stand, og ligger over anbefalingen på et årlig driftsresultat på tre prosent. Soleklart høyest troner Modalen, som i 2012 hadde overskudd på 9,9 prosent.

En av konsekvensene ved sammenslåinger er at overføringene fra staten til mindre kommuner reduseres. Tilskuddet til «den nye» kommunen, vil ikke dekke inn overføringene til alle de «gamle» kommunene. Dette er overføringer som basistillegg, regionalpolitiske tilskudd o.l. For å stimulere til mer sammenslåing, er det innført en særskilt tilskuddsordning som skal sikre at kommunene ikke får redusert sine rammeoverføringer. Denne ordningen varer i 20 år. De første 15 årene blir tilskuddene fryst, før det trappes ned de siste fem årene.

Vil si nei

Askeland mener dette viser hvor dårlig økonomi kommunesammenslåing er for mindre kommuner. Han tror majoriteten av kommunene vil avvise sammenslåing.

— Det er signalene fra flere av ordførerkollegaene mine her oppe. Slik det forespeiles økonomisk i dag, så er ikke dette interessant. For de minste er det en veldig dårlig deal.

Radøy-ordføreren mener regjeringens nye kommunalminister, Jan Tore Sanner (H) må ta med seg rapporten i sitt arbeid med en ny kommunestruktur.

— Dersom Sanner fremdeles står på at dette skal gjennomføres frivillig, må kommunene komme bedre ut av det økonomisk. Flere av inntektene må beholdes.

Sp-politikeren mener en annen vei å gå er samferdselsmidler. Å lokke kommuner som slår seg sammen frivillig med penger til å bygge vei, tror han kan stagge flere kritikere.

— Vi har enorme samferdselsutfordringer i Nordhordland.

Bør avklare i år

Telemarksforskning foreslår at kommunene bør avklare hvorvidt de vil være med i utredningsprosessen videre før påske 2014. Etter dette skal saken utredes nærmere. Denne fasen mener de skal være avsluttet innen utgangen av 2014.

«Med en slik fremdrift vil en være i rute i forhold til den sentrale prosessen rundt kommunerefomen, og en vil ha mulighet til å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning i de kommunene som er aktuelle i forbindelse med kommunevalget 2015».