— Skjønner de hva de gjør? Forstår de konsekvensene av dette, spør én fortvilt mor som har ringt BT.

På Twitter mandag kveld er det opprettet flere sladder-kontoer fra Bergen. Inspirasjonen er trolig hentet fra en lignende konto i Sverige, den famøse Gossip-girl-kontoen som la ut rykter om navngitte svenske ungdommer.

Før jul prøvde 500 svenske ungdommer å ta seg inn på en skole i Göteborg, etter at hetsende meldinger ble lagt ut på Instagram, Twitter og Facebook.

I Bergen er det i kveld en rekke sider som er opprettet på nettsamfunnet Twitter. Her henges navngitte personer ut.

Er bekymret

«Lurer på hvor mange [X] har gitt klamydia» og «Ryktes at [X] og [X] har gjort litt av hvert på fest», er blant meldingene som er skrevet, og som lenkes direkte til personenes egne profiler.

Moren BT snakker med har et barn som går på ungdomsskolen

De reagerer sterkt på meldingene.

— Jeg har vært klar over at det foregår en del slike ting. Men likevel så blir jeg overrasket over at de får seg til å gjøre dette. At navngitte barn rett og slett blir mobbet på denne måten bekymrer meg, sier hun.

Moren påpeker at man aldri vet hvordan ungdommene reagerer.

— Noen hever seg over det, mens andre igjen tar det sterkt innover seg.

Selv ringte hun mandag kveld politiet. Ikke fordi hun trodde de kunne gjøre noe, men for å få råd for hvordan man kunne stoppe det.

— Det må bli satt fokus på slike problemer. De personene som står bak må skjønne hvor alvorlig det de skriver blir oppfattet.

Kontakt Twitter

Christian Meyer i tjenesten slettmeg.no mener det første man må gjøre i slike saker er å prøve å få tak i dem som sprer informasjon, og deretter komme i kontakt med foreldrene.

— Det er ikke så lett å se hvem som står bak slike profiler. Man kan prøve å ta kontakt med Twitter direkte. Jeg mener det var det de gjorde i Gøteborg, og slik fikk man stoppet den kontoen.

Meyer har selv prøvd å komme i dialog med Twitter flere ganger, uten hell.

— Det er kun Facebook som har kommet ordentlig i gang med et skikkelig supportsystem. Alle disse andre tjenestene er fremdeles veldig nye.

Slett.meg.no får en del henvendelser når det gjelder Twitter-kontoer.

— Det er ikke på langt nær like mye som på Facebook, men det kommer en del, sier han.

Samfunnet må reagere

Forsker Grete Sørensen Vaaland ved Universitete i Stavanger har mobbing som spesialfelt. Hun mener personer bør anmelde trusler eller krenkelser når disse oppstår.

— Er det flere som kan gå sammen så føler man kanskje at det gir en ekstra form for støtte.

Vaaland har ikke sett profilene på Twitter når BT ringer henne. Hun overraskes derimot ikke.

— De som vil gjøre stygge ting, være krenkende og komme med ufyselige meldinger mot andre, de bruker de virkemidlene som er til disposisjon.

Hun mener det ikke nytter å fjerne nettsamfunnene eller samtalearenaene hvor slike ting foregår.

— Det er ikke stedene folk snakker sammen som er problemet. Her skal man reagere dersom noe galt skjer. Det viktigste er at vi jobber kontinuerlig med oss selv og andre.

Forskeren peker på skolen og foreldre som nøkkelementer i dette arbeidet.

— De må være med for å ruste opp holdninger hos barn og ungdom slik at disse får seg barrierer mot å gjøre slike ting.

Vaaland presiserer at politiet kan ta av seg anmeldte ting.

— Men negative holdninger er en samfunnsak, og der må vi alle bidra.