SILJE VESTVIK

— Vi er i rute, sier Gunnar Haus og Per Egil Jacobsen, fornøyde med sin egen innsats. De er to av de godt voksne entusiastene som har jobbet med å restaurere bensinstasjonen siden Statoil la ned den ordinære driften i 1998. Tidligere riksantikvar Stephan Tshudi-Madsen, som har vært konsulent for prosjektet, skal stå for den høytidelige åpningen i mai. Da vil stasjonen igjen fremstå som en MIL-stasjon slik som den var ved åpningen på slutten av 1920-tallet.

Alle de utvendige byggearbeidene er fullført. Entusiastene fra Museumsgruppen har revet vaskehallen og smørehallen, laget to nye teglsteinpillarer, lagt skifer på taket og støpt nytt dekke. Ny dør og vinduer, laget etter de originale tegningene, er satt inn i stasjonsbygningen og venter bare på å bli kledd inn.

Å restaurere bensinstasjoner er rene detektivarbeidet. Det er ingen lett sak å finne tidsriktige materialer, bygningsteknikker og skrivemåter. For het det «inn» eller «ind» i 1928?

Malingen og resten av klargjøringen tar de på dugnad til våren. Da skal stasjonen igjen bli hvit.

— Men hvitt er ikke bare hvitt, forteller Jacobsen. De har sjekket med Byantikvaren for å finne den korrekte nyansen.

Forståelse for historien

Museumsgruppen har fått uvurderlig hjelp fra plate- og sveisklassen ved Årstad videregående skole. Etter arkitekt Sverre Losnedals tegninger fra 1927, har elevene laget et nytt gjerde, lufteventiler og kroner til MIL-kuplene som skal ønske velkommen til stasjonen, alt i smijern. En ståltrapp, overbygget på baksiden og to leddete porter som skal stenge for inn- og utkjørsel står for tur.

— Elevene lærer mer av å lage ting som skal brukes, og synes det er kjekt å følge hele prosessen. Når vi holder på, må vi nesten jage dem til lunsj. Å oppdatere gamle ting gir dem også mer forståelse for historien i faget vårt, sier fagansvarlig Harald Madsen.

Et levende museum

Den entusiastiske gruppen består først og fremst av gamle Statoil-medarbeidere, men også andre interesserte har kommet til etter hvert. Til og med en jusstudent deltar i gjenopprustningen, som de samlet har brukt over 20.000 dugnadstimer på. En stiftelse skal opprettes for å beskytte stasjonen, og med tiden håper gruppen å få bygget fredet.

— Mye bedre å holde på med noe meningsfylt enn bare å gå ned på Oasen og dra hjem igjen, sier Jacobsen. Han og de andre klør etter å overta den gamle Esso-stasjonen like om hjørnet, men har foreløpig ikke fått tillatelse.

Selv om stasjonen snart er klar til åpning, blir ikke dugnadsgjengen arbeidsledig med det første. Foruten å katalogisere alle de historiske gjenstandene de sitter på, skal den gamle bensinstasjonen bli et levende museum, midt i bybildet. Som en ekstra attraksjon, har de fått tillatelse til å selge blybensin, eller benzin , som det het den gangen. Men tillatelsen gjelder kun medlemmer av Bergen Veteranbilklubb.

— Da skal du se det blir liv på stasjonen igjen, smiler Haus og Jacobsen.

SOM NY - NESTEN: Per Egil Jacobsen har sammen med et titall andre interesserte jobbet med restaureringen av veteranbensinstasjonen i Lars Hilles gate. Nå er alle de utvendige arbeidene gjort, og bortsett fra fargen, fremstår stasjonen stort sett som den gjorde ved åpningen i 1928.<p/>FOTO: HELGE SKODVIN
VIL BEVARE: Entusiastene klør i fingrene etter å overta den gamle Esso-stasjonen i Lyder Sagens gate like i nærheten, men foreløpig har eierne sagt nei.<p/>FOTO: GIDSKE STARK
TIDSRIKTIGE BENSINPUMPER: To originale nikkepumper skal ut fra lager og monteres på den gamle bensinstasjonen, der de skal forsyne Bergens veteranbileiere med bensin. Før åpningen i mai skal de males mørkeblå, i tråd med fargevalget fra 1928. <p/>FOTO: GIDSKE STARK