Siden 1997 har forekomsten av kikhoste økt betydelig i Norge, og spesielt blant barn og unge. Nå tar Folkehelseinstituttet opp kampen, og innfører en oppfriskingsdose av vaksinen for alle tiendeklassinger.

Vaksinen skal tilbys gjennom barnevaksinasjonsprogrammet som en kombinasjon mot difteri, tetanus, polio og kikhoste.

— Det har vært veldig mye kikhoste i Norge de siste årene, og aldersgruppen 10–20 år har forholdsvis flest tilfeller. Når tiendeklassinger uansett vaksineres, blir det ikke noen tilleggsjobb å vaksinere dem mot kikhoste, sier overlege Synne Sandbu ved Folkehelseinstituttet.

På landsbasis vil omlag 60.000 tiendeklassinger få tilbud om vaksinen, i Bergen er tallet omlag 3.500, anslår smitteoverlege Øystein Søbstad i Bergen kommune.

Kortvarig effekt

De fleste av oss er ikke immune mot sykdommen, selv om vi i Norge har vaksinert babyer mot sykdommen i over 60 år. Immuniteten har nemlig begrenset varighet.

— Vi anbefaler alle voksne å fornye grunnvaksinen hvert tiende år, fordi effekten ikke er så langvarig. Selv ikke en gjennomgått kikhoste gir mer enn 10–15 års beskyttelse, sier Søbstad.

Fra før gis det en oppfriskingsdose med kikhostevaksine til norske andreklassinger. Denne ble innført i 2005, og man har siden sett en nedgang av sykdommen hos den vaksinerte aldersgruppen.

Farlig for små barn

Kikhoste er den hyppigste av de meldepliktige smittsomme sykdommene i Norge, og Folkehelseinstituttet får årlig meldinger om mellom 4400 og 6600 tilfeller. I Bergen har vi ifølge smitteoverlegen mellom 300 og 400 tilfeller i året.

— Kikhoste er ikke en dødelig sykdom blant store barn og unge, men det kan være en langvarig og plagsom sykdom, og noen mister mange uker fra skolen. Ungdommen er i en periode av livet der det er viktig å henge med i skolegangen, sier Sandbu.

For risikogrupper og de aller minste barna er kikhoste alvorlig. Siden 1997 er det meldt om tre dødsfall på grunn av sykdommen, hvorav to var spedbarn.

— For små barn kan sykdommen være farlig. De kan få pustevansker, kramper og i verste fall dø av det, sier hun.

Vil unngå smittefare

— Det som er viktig å vite når det gjelder kikhoste, er at den i likhet med andre barnesykdommer var pest og en plage i tidligere tider. I 1948 var det 50,000 tilfeller av kikhoste, og for spedbarn var dette en farlig situasjon, poengterer smitteoverlege Søbstad.

En av de viktigste grunnene til at vaksinen i 1952 ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet, var å unngå dødsfall blant spedbarn og i risikogrupper.

— Men det er selvfølgelig også for å hindre smittespredning og sykdom blant voksne og barn, som igjen kan smitte de minste. Så lenge sykdommen finnes i deler av samfunnet, for eksempel om søsken til små barn får sykdommen, er det fremdeles en fare. Derfor er det viktig at forekomsten av bakterien er så lav som mulig, sier han.

Seks ukers sykdom

Problemet med kikhoste er at det i begynnelsen ikke er noen symptomer som skiller det fra en vanlig forkjølelse, forteller Karin Tylleskær, overlege ved barneklinikken på Haukeland.

— I løpet av en ukes tid begynner man å hoste litt, og etter hvert utvikles denne til hosteangrep. Da hoster og hoster man helt til man trekker pusten. Det er det som kalles å kike, sier hun.

Når man oppdager at det er kikhoste, kan det allerede være for sent.

— Man prøver gjerne å stoppe sykdommen med antibiotika, men det trenger ikke å hjelpe. Da må man bare la sykdommen gå sin gang. Med en sykdomsperiode på seks uker kan det ta sin tid.