Mens nasjonens politiske sentrum fremdeles er avstengt og under opprydning, forsøker hovedstaden å komme seg i gjenge igjen.

Småselgere, frisører, bartendere, butikkmedarbeidere, byråkrater og likestillingsministre må også peile seg inn på et slags liv etter katastrofen; grå dager ved disk, desk og kontorpult, kanskje de beste dagene man kan få akkurat nå.

Det mener i alle fall Anne Lindgren. Hun har satt opp smykkeboden sin for første gang siden panikken og sjokket i 15.30-tiden sist fredag. Det var den ettermiddagen det fastsveisede kumlokket inne i butikken hennes i Basarbygget spratt til værs, og Lindgren mistet hørselen for en stund, på grunn av trykkbølgen og smellet.

Må tjene penger

— Butikken min slipper jeg ikke inn i på en stund, den er for ødelagt. Derfor må jeg stå her. Aner ikke når jeg får butikken min tilbake. Jeg må jo tjene penger, sier hun.

— Men det viktigste er å være tilbake på jobb. Det er helt deilig, sier Lindgren.

Rundt Youngstorget står finerplatene som tette gardiner foran vinduene. Foran Høyblokka vasser arbeidsfolk i glass, sperringene er blitt turistattraksjon, og gjennom gjerdene er det fri og uvirkelig utsikt til ruinene etter etterkrigstidens verste ugjerning.

Skjorter og slips

På Stortorvet er internasjonale fjernsynskanaler parkert i matthvite busser. Og foran domkirken brer Oslos solidaritetserklæring seg utover; verdens største botaniske trøstehilsen, et hav av stillhet og farge. Og en strøm av blomsterbærende borgere og sympatisører.

En lang liste av departementer har flyttet på seg. Ved lunsjtid haster en departementsråd og en sekretær over C. J. Hambros plass med statsråd Audun Lysbakkens skjorter og slips, som de har hentet fra et avstengt ministerkontor der oppe i Akersgata 59.

— Ubegripelig vondt

I en traurig etasje i departementets forbrukeravdeling sitter barne-, likestillings- og inkluderingsministeren blant nakne vegger, ved en papirfattig pult, med fri utsikt til en grusomgul mursteinsvegg. Det kan ikke være enkelt å starte opp igjen som statsråd etter en nasjonal katastrofe.

— Når noe sånt skjer, er det lett å bli grepet av en følelse av at ingenting gir mening lenger. Det er ubegripelig og så vondt, sier Lysbakken.

— Men vi må opp og stå med en gang. Det er en måte å vise at HAN ikke har klart å stoppe oss på, mener statsråden.

Oppgjør med hatet

Lysbakken var på vei til Moldejazz fredag ettermiddag, da sommeren brått ble over. I dagene etter har hele departementsledelsen havnet hos underbruket ved Oslo tinghus. Lysbakken har prøvd å la medarbeiderne snakke ut, og få fred til å håndtere det som har skjedd. Mange av dem hadde kjente i AUF, og på Utøya.

— Med tiden må vi få tatt et oppgjør med hatet som finnes i den norske offentligheten - alt det som rettes mot muslimer og annerledes troende, sier Lysbakken, og velger å se fremover.

— Mye av det vi holder på med her går rett inn i hjertet på det gjerningsmannen ville ramme; integrering, mangfold og likestilling. I tiden fremover vil det bli enda viktigere for oss å jobbe mer med å fremme toleranse, sier statsråd Lysbakken.

— Det er tid for sorg, men det kommer en tid for å løfte frem idealene som ungdommene på Utøya jobbet for.

Millioner til Utøya

Selvfølgelig er sorgen her fremdeles. AUF-leder Eskil Pedersen har pressekonferanse midt på Youngstorget, og presiserer at organisasjonen fremdeles er i sjokk. Men de er glade for de fem millioner kronene som hotelleier Petter Stordalen gir til gjenoppbygging av Utøya. Hotelleieren er selv synlig til stede. Han erklærer at gjenreisning er viktig.

Folk fra Oslos glassmesterbedrifter er i gang med å gjenreise Operapassasjen. Hos legendariske Folketeaterets Frisør er det lys bak finerplatene. Frisør Bjørn Bråttum måtte bare åpne sjappa igjen denne tirsdagen.

— Jeg var på Mosseveien da det smalt, jeg. Jaggu glad jeg ikke var her, sier Bråttum.

Men han måtte tilbake og rydde. Bilder ble blåst av veggene, brunpanelet er slått ut av fatning, men lærstolene står like fastskrudd som da salongen ble til i 1935.

På beina igjen

— Det viktigste er kanskje at vi berga hårlokkene, sier Bråttum, og peker.

På veggene henger innrammede tjafser fra store deler av landets politiske aristokrati fra 1960-tallet og fremover. Fra både LO og Arbeiderpartiet. Da gamlefar Bråttum jobbet her, var landsfader Einar Gerhardsen en god kaffegjest.

— Det ble mest prat. Gerhardsen hadde ikke så mye hår, han. Men jeg er faktisk en av de få som har fått klippe bukkeskjeegget til Ynge Hågensen! sier frisørmesteren.

— Jaja. En får gjøra så godt som en kan. Det er bare å komma seg på beina igjen.

HER SMALT DET: Glassdørene i kafeen «Politiker’n» på Youngstorget er åpen, men daglig leder Dimitar Trichkov er fremdeles litt i sjokk. Mange AUF’ere er stamgjester her. – Jeg tror vi har taklet sjokket bra, sier han.
HÅVARD BJELLAND
TILBAKE PÅ JOBB: Morten Iversen får nyklipp bak finerplatene i Operapassasjen av sin faste frisør Bjørn Bråttum. – Det er bare å komme seg på beina igjen, sier Bråttum.
HÅVARD BJELLAND
TVUNGET UT: Anne Lindgrens smykkebutikk ligger bak politisperringer i dag, og hun har funnet seg et hjørne på Youngstorget for boden sin, med utsikt til det knuste regjeringskvartalet lenger oppe. – Dat var ubeskrivelig. Men det er deilig å komme i gang igjen, sier hun.
HÅVARD BJELLAND
BLOMSTERBLOKKA: Der oppe i Grubbegata ruver Høyblokka som et spøkelsestårn. Nedenfor er politisperringene tildekket av blomster.
HÅVARD BJELLAND