TOR KRISTIANSEN

— Vi vil ta prøver av leprainfiserte legemsdeler for å finne leprabasillens DNA-profil, opplyser professor Lorentz M. Irgens ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Hensikten er å finne ut om det er markante forskjeller på DNA-profilen til leprabasiller i Europa, Asia og Afrika.

Enkelte legemsdeler fra spedalske er tatt vare på med tanke på senere tids forskning. I Gerhard Henrik Armauer Hansens minnerom legger vi blant annet merke til en stor glasskrukke med en fot på sprit. Det er slikt materiale som nå kan brukes i forskningen som gjøres i samarbeid med Gades institutt.

Minnerom

Armauer Hansens minnerom er forresten et klenodium. Hans kontor i Kalfarveien 31 står fortsatt uberørt slik han forlot det. Her står også hans laboratorium.

— Laboratoriet er det eneste intakte sykehuslaboratorium fra slutten av 1800-tallet som jeg kjenner til. Det er virkelig en skatt å ta vare på, understreker Lorentz M. Irgens. Han forteller at eldre leger nærmest faller i transe når de får se det.

«Pleiestiftelsen for Spedalske no. 1» sto ferdig på Kalfaret i 1857 og hadde sengeplasser til 250 spedalske. Armauer Hansen levde i tiden 1841 til 1912 og hadde store deler av sitt virke nettopp her.

Hans store skrivebord står midt i rommet. Bak dekker hans bibliotek veggen fra gulv til tak. Ved døren henger voksmodeller av leprapasienters ansikter. De viser tydelig hvordan sykdommen har maltraktert ansiktene. Modellene var en gave fra professor Lazar i Berlin til Armauer Hansen.

Sjeldenhet

Armauer Hansens laboratorium er sjeldenhet. Her er flere mikroskop og ulike preparater og væsker til bruk i medisinsk diagnostikk. Vi oppdager et avtrekksskap, en inkubator for jevn temperatur og en gammel sentrifuge. Her er gassbrenner, slipestein, mange små glass og standard laboratorieutstyr slik det var vanlig å ha på et medisinsk laboratorium på slutten av 1800-tallet.

Institutt for samfunnsmedisinske fag flyttet inn i de gamle trebygningene i Kalfarveien 31 for to år siden. For Lorentz M. Irgens, som leder Medisinsk fødselsregister, var det viktig å ta vare på Armauer Hansens kontor og laboratorium. Som ung lege hadde han sitt første forskningsarbeid knyttet til Lepraregisteret. Han fant det på loftet over Armauer Hansens kontor. Det viste seg å inneholde et komplett register over alle spedalske fra 1856 til i dag. Totalt 8231 pasientnavn er notert her.

Landets første overlege for den spedalske sykdom, Ove Guldberg Høegh (1814-63), hevdet alt i 1858, med utgangspunkt i registeret, at lepra var en smittsom sykdom. Irgens peker på at Lepraregisteret er verdens første nasjonale pasientregister. Han mener det var en pionerbedrift å opprette det. I 2001 ble Lepraregisteret innvotert på listen over UNESCO-arkiver for Memory of the World-programmet.

Armauer Hansens kontor og laboratorium er ikke allment tilgjengelig for publikum. Men for byen er det en skatt. Lepraforskere fra hele verden vil gjerne se nettopp dette.

TIL FORSKNING: Enkelte legemsdeler ligger på sprit og kan benyttes til ny forskning.
UTSIKT: Fra laboratoriet hadde legen utsikt til bakgården.<br/>Foto: ØRJAN DEISZ
MINNEROM: Armauer Hansens kontor står akkurat slik som da han forlot det. I hans stol sitter professor Lorentz M. Irgens.