ØIVIND ASK

I 1975 ga Åsane Sogenemnd ut «Åsane bygdebok», et solid bind som knapt noe menneske har orket å lese fra perm til perm. I denne er også Sigurd Slembe nevnt.

Men det har skjedd mye i bygdeboksjangeren på 30 år, og flere har sett behovet for en moderne, oppdatert bygdebok for Åsane. For å ta seg av arbeidet ble det opprettet en komite kalt «Stiftelsen Åsane bygdebok». De har ansatt historikerne Frode Fyllingsnes og Kenneth Bratland for å skrive trebinds-verket. Kostnaden med prosjektet blir dekket av Bergen kommune sammen med midler fra private sponsorer.

Ferdig i løpet av 2008

Frode Fyllingsnes skal skrive det første bindet som tar seg av allmennsoga, mens Kenneth Bratland skal skrive de to bindene med slektshistorie. Det er meningen at verket skal være komplett i løpet av 2008.

Slektshistorie skal ha med alle som har bodd i Åsane fra de eldste tider frem til 1960. Den intensjonen er selvsagt umulig å oppfylle, særlig siden kildene før 1801 er mangelfulle.

De eldste jordebøkene gir spredte opplysninger om eiendomsforhold i Åsane tilbake til 1300-tallet, men generelt har vi svært få kilder fra Åsane. Det eldste dokumentet som omtaler Mjølkeråen er datert til 1519, men gårdene har vært i bruk minst tilbake til eldre jernalder, 200-300 år etter Kristi fødsel, og kanskje enda lenger, forteller Frode Fyllingsnes.

Han kommer opprinnelig fra Ostereidet, men bor i Stavanger. Før dette prosjektet har han skrevet to bind om Karmøy, og deltatt i prosjektet Fjell bygdebok.

Denne uken har han vært i Åsane for å se og bli kjent med områdene han skal skrive om. Kenneth Bratland har vært guide, og en av dagene var vi haleheng nettopp i Mjølkeråen, der Kenneth vokste opp.

Fra 500 til 38.000

I vår tok han hovedfag historie, men han er ikke fersk historiker. Det er vel knapt noen i Åsane som kjenner slektene og gårdene bedre enn ham, til tross for at han bare er 27 år. Men her har han tatt på seg en formidabel oppgave, for det blir ikke få timer med leting på Statsarkivet og i Riksarkivet som ligger foran ham. I praksis vil letingen etter åsabuer ikke være mulig lenger tilbake enn til 1500-tallet.

Hvor mange som bodde i Åsane den gangen er ikke mulig å slå fast nøyaktig, men det var neppe over 500 personer. Den første folketellingen ble gjort i 1666, men det var «manntal», det vil si bare voksne menn ble tatt med i tellingen. Kvinner og barn gjaldt ikke, men ut fra dette er det anslått at det bodde mellom 500 og 600 personer i Åsane. Den første folketellingen som gir oss et eksakt tall er fra 1801, med 686 sjeler.

Først etter 1950 ble det en markert økning, og i dag bor det vel 38.000 i bydelen.

Rikt illustrert

— Hva kommer til å bli nytt i forhold til den gamle boken?

— Det mest iøynefallende blir nok bildebruken. De tre bindene vil bli gjennomillustrert.

Frode Fyllingsnes vil ta for seg de store linjer i utviklingen, og trolig legge vekt på 1800- og 1900-tallet, da det virkelig begynte å skje noe. Men han mener det blir en utfordring å lage en god gardshistorie for et bystrøk, selv om han ble litt overrasket etter en uke sammen med Kenneth Bratland.

— Åsane er mye mer enn en motorvei, sier han.

Men det var historien om Sigurd Slembe. Kort fortalt er den slik: I Mjølkeråen ligger en fjellhule som bestandig er blitt kalt for «Slembehola». På 1100-tallet var det borgerkrig i Norge, og Sigurd Slembe var en av dem som mente han hadde rett på kongedømmet. I 1136 ble han tatt til fange i Bergen og rodd nordover fjorden. Han var sikker på at han skulle avrettes, og utenfor Mjølkeråen hoppet han over bord i et ubevoktet øyeblikk og svømte i land. Om natten gjemte han seg i en hule mens vaktene lette etter ham. Da de ga opp dagen etter fikk Sigurd Slembe hjelp fra folk på gårdene i Mjølkeråen. I nesten 900 år har historien gått fra generasjon til generasjon.