• Mannlige sjefer velger menn. Da må vi kvinnelige sjefer rekruttere flere kvinner.

KJELL ØSTERBØ kjell.osterbo@bergens-tidende.no

Det er i hvert fall en målsetting for Statoils nye sjef i Bergen, Margareth Øvrum (42).

Hun har overtatt etter Jakob Bleie som i fjor pensjonerte seg som Statoil-direktør og i år ble nye styreformann i HSD.

Margareth Øvrum fikk jobb i Statoil før hun var helt ferdig på NTH i Trondheim.

Det var i 1982, da de reelle prisene på olje var dobbelt så høye som fjorårets rekordpriser.

– Vi var privilegerte. Jeg søkte syv jobber og fikk tilbud om åtte.

Og det var ikke mange andre jenter enn Margareth Øvrum som gikk på Teknisk fysikk i Trondheim de årene.

– Nå er halvparten av ingeniørene som er rekruttert de siste 15 år til Statoil kvinner, sier Øvrum.

Men bare en i konsernledelsen og hun har ansvar for SDØE, som ikke er en del av Statoil-konsernet.

For få kvinner er villige – Arbeidslivet har altså forandret seg også i oljesektoren. Bare ikke på toppen?

– Nå har Statoil vært langt flinkere til å rekruttere kvinner enn andre oljeselskaper. Vi har også fått en del kvinner inn i ledende stillinger. Men mange jenter velger bort karriere som ledere, slik mange også velger bort offshoretilværelse.

Margareth Øvrum tror ikke det er nok villighet blant kvinner til at vi noen gang får en 50/50 deling på denne type jobber. Dessverre.

– Det er synd på så mange måter. For skal du som leder ha utfordrere, bør disse ha ulikt syn på ting. Og menn og kvinner ser i utgangspunktet ulikt på mange ting.

Mannen er offshore Selv har Margareth Øvrum vært sjef både utaskjærs og på land. I tre år var hun blant annet plattformsjef på Gullfaks A. Hun har styrt Veslefrikkfeltet fra land, og hatt ansvar for ombyggingen av denne plattformen.

Nå er det mannen hennes som jobber offshore.

– Hadde ikke trodd det skulle være så stridt å bli igjen på land. Men det er en hel jobb som venter hjemme når du har tre barn og bikkje.

Yngstemann er drøyt ett år, med søsken på 12 og 15.

Ønskedrømmen akkurat nå ville vært å ha mer av familien rundt seg.

– Litt avlastning ville vært gull verdt.

Øvrum er fra Skien, men har bodd i Bergen siden 1987. Dagens adresse er Søreide.

Får de andre til å rødme Det er ingen liten fergekiosk Øvrum bestyrer fra Bergen. Hennes ansvarsområde får absolutt alle direktører i Hordaland til å virke litt puslete.

Som ansvarlig for å forsyne hele norsk sokkel kjøper hun årlig inn for vanvittige 17 milliarder kroner.

Hun har mannskap fra 50 skip på lønningslisten. (Skip Statoil ikke eier, men leier.)

Ute på sokkelen driver hennes stab en overnatting og forpleiningsvirksomhet som er større enn den samlede hotellvirksomheten i Stavanger.

Aner man i Bergen? Øvrum har en klar mistanke om at politikere, media og næringsliv i Hordaland ikke aner hvor stor oljevirksomheten egentlig er i fylket.

Bergen vil faktisk bli en enda viktigere oljeby i Norge, uten at de fleste bergensere vet noe om det. Dette fordi drifts— og vedlikeholdsvirksomheten som i stor grad drives ut fra Bergen, fortsatt vil holde seg på jevnt høyt nivå, mens nyinvesteringene vil avta. Det betyr at mens Norge må innrette seg mot et noe lavere oljeaktivitetsnivå, vil man i Bergen opprettholde samme trykket.

Falt ned hit av seg selv – Visste du at Statoil direkte sysselsetter 3000 ansatte i Hordaland? spør Øvrum.

– At vi driver et av de største og mest moderne raffineriene i Nord-Europa?

– At vi driver Europas største gassbehandlingsanlegg ute på Kollsnes, som målt i energi er tre ganger større enn den samlede norske vannkraften?

Øvrum mener, i likhet med svært mange ledere i oljebransjen på Vestlandet, at denne virksomheten har falt ned her som følge av tyngdekraften og de gigantiske olje- og gassfeltene rett utenfor kysten.

– Bergen og Hordaland er lite offensive på olje- og gassiden. Bergen har hatt en slik størrelse hvor de ikke har vært helt nødt til å kjempe om økt aktivitet.

Arrangerer nabotreff Øvrum mener imidlertid at det kunne vært skapt så mye mer om bare politikere og næringsliv satte mer fokus på mulighetene disse naturressursene gir oss.

– Stortingets 20 millioner til å få bygget et gassrør fra Kollsnes til Bergen, er en svært positiv begynnelse på noe som virkelig kan bli stort, mener Øvrum.

Selv vil hun prøve å samle industrikreftene på Sandsli og Kokstad, for å se om det er felles interesser hun kan ha med sine store nabobedrifter der oppe.

– Jeg har kalt inn til et møte med lederne av de andre store bedriftene her oppe, for å se om vi kan gjøre noe felles for å bedre trafikksituasjonen.

Øvrum ser også for seg muligheten for å skape nye og positive ting.

– En HMS- dag (helse-, miljø og sikkerhet) kunne kanskje være en begynnelse.