I en interpellasjon i Stortinget tirsdag denne uken tok Laila Dåvøy opp saken, og ba helseminister Bjarne Håkon Hanssen svare på om man har noen plan for hva som skal gjøres for å sikre det fremtidige tilbudet til Blåbærlia-pasientene og andre i samme sårbare situasjon.

Skuffet

— Jeg fikk ikke noe skikkelig svar, og er veldig skuffet over det. Det virker ikke som helseministeren vil legge to pinner i kors for å løse denne saken, sier Laila Dåvøy.

Hun mener likevel siste ord ikke er sagt om den omstridte nedleggingen. Det er uenighet blant fagfolk om hvorvidt dette er en god idé.

— Kanskje det gir åpning for å ta en ny gjennomgang av saken, sier hun.

Det som bekymrer henne mest er at helsemyndighetenes igangværende omstillingsprosess innen psykiatrien, med færre institusjoner og mer overføring av ansvar til førstelinjetjenesten, kommer til å gå hardt ut over dem som blir ofre for omstillingen uten at gode alternativer er bygget opp.

Sendt hjem

Hun viser til institusjonen Solbu i Oslo som nylig ble nedlagt, og som hadde omtrent det samme klientellet som Blåbærlia.

  • Det som skjedde der, var at noen av pasientene ble sendt hjem til sine gamle foreldre, mens andre ble plassert alene i leiligheter rundt om i byen med minimalt tilsyn og hjelp. Nå var dette en privatdrevet institusjon, og jeg er klar over at det samme ikke vil komme til å skje med Blåbærlia-pasientene, som er under Helse Bergens ansvar. Men det forteller noe om hvor dramatisk situasjonen kan bli hvis man ikke har planlagt godt nok, sier Dåvøy.

Hun påpeker at det stadig kommer alarmerende meldinger om omlegging av tilbud innen psykiatrien, særlig når det gjelder de mest utsatte pasientene.

Økonomien styrer

  • Felles for omleggingene er tvilen om det er opprettet andre tilbud som gir pasientene bedre behandling når gamle tilbud forsvinner. Det er svært alvorlig dersom endringer gjøres utelukkende av hensyn til økonomi, mener hun, og understreker at alle omlegginger av behandlingstilbud til mennesker med psykiske lidelser må være faglig fundert og skje i kontrollerte og planlagte former.
  • Dette er viktig for å ivareta pasientene, men også de ansatte. Viktig fagkompetanse kan gå tapt dersom fagmiljøer bygges ned uten at de bygges opp andre steder, sier Laila Dåvøy.
Valde, Vegar