Resultatet er meget oppsiktsvekkende, fordi Det juridiske fakultet tradisjonelt har hatt høy strykprosent. Tall fra fakultetet viser at strykprosenten for 2. avdeling med den gamle studieordningen, stort sett har ligget over 20, og til tider over 30 prosent.

Nå fikk 4,2 prosent A, som er den beste karakteren, 17,8 prosent fikk B, 47 prosent fikk C, 27,1 prosent fikk D og 3,4 prosent listet seg til siste ståkarakter E.

— Det vi er mest fornøyd med ved siden av at alle sto, er at så mange fikk karakteren C, som er i overkant av middels. Det kan tyde på at den nye undervisningsordningen har løftet en del studenter opp, sier dekanus Ernst Nordtveit ved Det juridiske fakultet. Han er ikke like fornøyd med at kun 4,2 prosent fikk beste karakter. Målsettingen er at rundt 10 prosent skal få A.

Holdes i ørene

Med den nye studieordningen blir det stilt krav om at studentene skal være til stede på minst 75 prosent av undervisningen. Tre studenter fikk ikke gå opp til eksamen i Erstatningsrett som følge av for stort fravær.

Det gode resultatet forklares med tøffere krav og tettere oppfølging:

Jusstudentene er hver uke blitt fulgt opp i grupper på ti og ti. Hver gruppe har en viderekommen student som gruppeansvarlig. I forbindelse med gruppemøtene hver torsdag løses det en oppgave, som blir lagt ut på internett og kommentert både av medstudentene og gruppeleder. Annenhver uke er det 30 og 30 studenter samlet i såkalte storgruppemøter.

Studentene holdes med andre ord i ørene, og loset gjennom studiet.

Privatistene har tradisjonelt stått bak en vesentlig del av strykprosenten på jus. Nå er privatistene ekskludert på grunn av den nye studieordningen.

- Mister sammenheng

Et tilsvarende forsøk med forberedendestudenter de siste tre årene før Kvalitetsreformen ble innført, førte på samme måte til at strykprosenten gikk veldig ned. Lav strykprosent med den nye studieordningen begynner å likne et mønster.

— Grunnen til at alle sto, er nok at vi holdes mer i ørene, tror studentene Solveig Moe, Irene Kjenes og Siri Lilledal. De liker ikke at de har mistet mye av friheten sin som studenter.

— Men klart det er positivt når det fører til at flere står på eksamen, mener de.

Studieåret er nå delt inn i fem moduler. Erstatningsrett er en av dem.

— Det er lettere å sette seg inn i ett og ett emne, istedenfor å holde styr på fem samtidig, for så å ha en stor eksamen på slutten av året. Men samtidig mister vi litt av sammenhengen, mener jusjentene.

Eksamen i Erstatningsrett ble lagt opp med hjemmeeksamen, som talte 20 prosent, og en seks timers skoleeksamen, som talte 80 prosent.

Trynefaktor-hverdag

Kvalitetsreformen er omstridt. Jusstudentene er blant kritikerne som har ropt høyest. Et godt eksamensresultat er ikke nok til å stilne kritikken.

Spørsmålet er hva som skjer med arbeidsmarkedet hvis trenden med lite stryk holder seg. Allerede i dag er det tøff kamp om juristjobbene. Jentene er bekymret.

— Bokstavkarakterene gjør det vanskeligere å skille mellom kandidatene. Det kan føre til at jobbintervjuene blir enda mer avgjørende enn i dag, resonnerer Moe, Kjenes og Lilledal. Dekanus Nordtveit bekymrer seg ikke over trynefaktor-hverdagen som venter arbeidssøkende studenter.

— Vi kan ikke tenke på at dette kan føre til problemer i andre enden, og løse problemet med å stryke studenter. Det må være en fordel for samfunnet at studentene står til eksamen, mener han.

- Ikke snillere

— Vi ser det som har skjedd som et bevis på at man kan oppnå bedre resultater ved å sette inn mer ressurser på hver student. Jusstudiet har vært det klart billigste av alle studier for Staten. Men det har hatt store kostnader for studenter som ikke har fått nok hjelp til å komme opp på tilstrekkelig nivå, mener Nordtveit.

Han mener resultatet ikke skyldes snillere sensorer.

— Nei, vi har klare vedtak på at det skal være like vanskelig å stå som før, sier han.

IKKE BARE VELSTAND: Irene Kjenes (t.h.) fra Seim og Siri Lilledal fra Stavanger frykter et enda tøffere arbeidsmarked for jurister, hvis trenden med lav strykprosent holder seg.
Rune Sævig