• Min første datter fikk påskeegg da hun var halvannet år. Det kommer ikke på tale for Louise, sier Tonje Mjanger Øvretveit.

Foreløpig lever lille Louise (4 måneder) lykkelig på morsmelk. Små kryss på vekstkurven hos helsesøster viser at hun utvikler seg helt normalt. Når hun om noen måneder går over til fast føde, vil mamma Tonje være på vakt.

Hun og Lise Nøttveit er på helsestasjonen på Nesttun til fire måneders kontroll for barna Nicholas og Louise. De er ikke overrasket over undersøkelsen som viser at grunnlaget for fedme legges tidlig i barneårene.

— Da jeg gikk gravid, var jeg nøye med kostholdet. Jeg ville ikke få et «sukkerbarn». Selv om ingen sliter med overvekt i min familie, kommer jeg til å gi Nicholas sunn mat så lenge jeg kan. Sukkervann og syltetøy på smokken blir ikke servert i mitt hus, sier Lise.

Mer bevisst

Mye har endret seg siden Tonje gikk gravid med sitt første barn for 12 år siden. Da var hun ikke så opptatt av hva hun spiste, og barnet begynte med fast føde i firemånedersalderen.

Verken hun eller Louises far har vektproblemer, men det er overvekt lenger ute i familien. Eldstedatteren hennes har aldri hatt problemer med overvekt, snarere tvert imot. Men hun har fått i seg mye sukker gjennom årenes løp, i likhet med de fleste barn i den vestlige verden.

— Det er bekymringsfullt. Jeg er blitt mye mer bevisst på kosthold de senere årene. Det har jeg inntrykk av at mange småbarnsforeldre er. Problemet er at usunn mat er tilgjengelig over alt. Når barna blir litt større er det vanskelig å holde dem unna når andre får, sier tobarnsmoren.

Nei til bursdagskake

Begge småbarnsmødrene ser med bekymring på samfunnets aksept for usunn mat. Det være seg brusautomater i skolegården, sukkerholdig yoghurt, tilgangen på junk food, eller enorme godteposer på kino.

— Praksisen med servering av bursdagskake i barnehagen, for eksempel, bør bare kuttes ut. Et kakestykke i ny og ne er jo ikke farlig, men for noen er det snakk om kakespising flere ganger i uken, sier Lise.