— Jeg hadde en visjon, drømte om å få gjøre en sjøbod. Nå er jeg godt i gang!

Tusenkunstner Roger Iversen (46) smiler fornøyd. Vi møter han og konen Mirela (36) i Nøstebodens restaurerte førsteetasje, der Roger, som egentlig er kunstsamler og som egentlig er tilknyttet Damsgård Kulturhistoriske Forening, foreløpig har lagt ned 4 1/2 års hardt arbeid.

— Det hadde vært en umulig oppgave uten min åndelige pådriver, Mirela. Jeg har en fantastisk tålmodig kone, sier han.

— Ja, begge barna våre er unnfanget her nede. Mirela flirer skjelmsk. Nå har hun lagt sykepleierjobben på hyllen, til fordel for daglig ledelse av sjøboden.

Idérike løsninger

Med rå handemakt har allsidige Iversen revet ned og bygd opp igjen det flere hundre år gamle interiøret.

— Mye var pill råttent og måtte skiftes ut. Uten bistand fra havnevesenet, hadde det nok ikke gått. De har gitt meg frie tøyler og har dessuten forsynt meg med mye fin rekved, forklarer han.

Under de gjenbrukte tregulvene har Iversen lagt svære dreneringssteiner og solide stålsåler. Han har egenhendig rettet opp ytterveggene ved hjelp av 35 jekker. Han har «sydd» innerveggene med gjenbrukte trebjelker. Og han har selv snekret mesteparten av møblementet.

— I de rundt tjue bordene med symaskinunderstell har jeg tenkt å skjære ut midten av hver bordplate, der krittpiper og andre utstillingsgjenstander fra Sjøfartsmuseet skal få ligge. Så skal jeg installere lys, slik at gjestene kan få lyssatt gjenstandene ved hjelp av trøene. Jo mer de trør, jo mer lys, flirer han.

En hyllest til elgen

Foreløpig inneholder den gamle sjøboden restaurant, selskapslokaler og bar med alle rettigheter, et kunstgalleri, topp moderne kjøkken, toaletter og kontor. Og interiøret røper at Iversen er blant byens gjenbrukskonger.

— Jeg har gått på skattejakt under flere rivningsprosjekter; som da skjortefabrikken i Lappen, Wingårdshuset på Laksevåg og deler av Jonsvollskvartalet forsvant. Det er egentlig utrolig hva folk hiver, sier han og rister på hodet.

Nye Nøsteboden inneholder blant annet dører fra Klokkarvik kirke, en diger skipsmast, en saluttkanon, en gammel dykkerhjelm, rokokkogjerder, lanterner, skipsredskaper, taljer og annet sjømannsutstyr. Og på gulvet ved inngangsdøren er der risset inn et kompass.

— For at folk skal vite i hvilken himmelretning de skal gå når de skal hjem, forklarer Roger med et flir.

Neste prosjekt ut er baren «Zum Elch» (Til elgen), som skal ligge i førsteetasjens bakkant. Iversens har allerede kjøpt inn elghodet som skal henge på veggen og satt New York-kunstneren Corbin i sving med å kreere kunstverk utelukkende med elgmotiver.

Med tiden skal hele sjøbodens annenetasje bygges ut til museum for Havnevesenet. Og utemøbler i rokokkostil står allerede på lager og bare venter på sol og utendørs sommergjester.