Det nærmer seg eksamenstid for Henrietta Bangura (25) fra Sierra Leone. Hun har vært i Norge i fem år, og får femmere og seksere i de fleste fag i 2. klasse på helse— og sosialfag. Bare ikke i norsk.

— Der risikerer jeg å få laveste karakter, sier Bangura på flytende norsk.

Årsaken er at når det gjelder standpunktkarakteren, skal hun vurderes på lik linje med elever som har bodd i Norge hele livet. Men hvis hun kommer opp til skriftlig eksamen, skal det tas hensyn til at hun bare har bodd i Norge noen få år.

- Forferdelig

Madar Mohammad (21) går i samme klasse på Fyllingsdalen videregående skole. Han er stolt over hvor god han er blitt i norsk på de fire årene som er gått siden han forlot Somalia. Både han og Bangura snakker fullt forståelig norsk, men det er ikke alltid alle preposisjoner og verbbøyinger er riktige.

Norsklærerne Anne Gry Gogstad og Kjersti Solbu, som også er daglig leder for Landslaget for norskundervisning, er enige om at de to elevene snakker mer enn godt nok norsk til å fungere i arbeidslivet. Bangura vil bli lærling. Mohammad vil gå videre og bli sykepleier. Fremtidsdrømmene deres avhenger av om de står i norsk.

— Jeg har vært i praksis og truffet sykepleiere som snakker mye dårligere norsk enn meg, sier Bangura.

På den andre siden av bordet sitter lærer Gogstad, som skal vurdere de to og 15-20 andre minoritetsspråklige elever på lik linje med elever som er født i Norge.

— Det er forferdelig og gjør nesten vondt. Vi ser hva disse elevene kan, og de har et veldig godt nivå i forhold til hvor lenge de har bodd i Norge, sier Gogstad.

Det norsklærerne og Utdanningsforbundet ønsker seg, er at vurderingskriteriene som gjelder ved skriftlig eksamen i norsk som andrespråk for språklige minoriteter, også skal gjelde ved standpunktkaraktersetting.

Får ikke bli lærlinger

— Dersom elever får én i standpunktkarakter eller deltatt i norsk skriftlig, er det ikke mulig å bli lærling, eller å komme inn på videre utdanning. Forskjellen mellom en standpunktkarakter etter vurderingskriteriene i morsmålsfaget eller vurderingskriteriene for minoritetsspråklige, kan være det som skiller mellom ståkarakter eller stryk, sier Solbu

— Det er et paradoks at en skaper en så vanskelig situasjon for de minoritetsspråklige, i en tid hvor fokuset på å forhindre frafall i videregående skole er så stort. Dette er mennesker som er lovlige innvandrere, som ofte snakker godt norsk og som samfunnet har bruk for, sier norsklektor og fylkestillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Brita Bøyum.

Både hun og lærerne på Fyllingsdalen videregående understreker at vurderingskriteriene for skriftlig eksamen, som tar hensyn til at elevene er minoritetsspråklige, også stiller høye krav til norskferdigheter.

Økt frafall

Både Landslaget for norskundervisning og Utdanningsforbundet mener dagens system er urettferdig, og fører til at flere enn nødvendig ikke klarer å fullføre videregående skole.

— Jeg vet at en del norsklærere synes dette er så forferdelig at de er snille og lar elever stå, selv om de egentlig ikke tilfredsstiller kravene til standpunktkarakter. Det gjør at vurderingen kan bli vilkårlig, noe som igjen er urettferdig overfor elevene, sier Solbu.

Henrietta Bangura har lyst til å stille et spørsmål tilbake til politikerne og byråkratene bak dagens system:

— Hva hadde dere klart om dere hadde bodd fire-fem år i Sierra Leone? Hadde dere skrevet språket som deres eget morsmål?

Utdanningsforbundet og Landslaget for norskundervisning har tatt saken opp med både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

— Det virker som om de har forstått at dette er et problem. Det kommer kanskje en endring i 2013, men det hjelper ikke dem som går på skole nå. Det er ingen grunn til å ofre dem på veien, sier Bøyum.