De gode tidene i Norge gjelder også for studentene.

  • Siden 1970-tallet har størrelsen på studielånene økt med 50 prosent. I fjor var gjennomsnittsgjelden til en norsk student på drøye 200.000 kroner.
  • Norske studenter blir stadig flinkere til å betjene studielånet sitt. Antall inkassokrav har sunket med mer enn 23 prosent siden 2000.
  • Mens studenter i de fleste europeiske land er prisgitt økonomisk støtte fra sine foreldre, får norske studenter stadig bedre vilkår for statlig studiestøtte.

– Det norske systemet for studiestøtte er svært gunstig, sier informasjonssjef i Lånekassen, Wenche Merli.

Noen skylder en million

Sjeføkonom i Terra Securities, Jan Ludvig Andreassen, synes ikke størrelsen på studielånene til norske studenter er avskrekkende høye.

– Dette er relativt små lån. Så lenge man studerer noe matnyttig synes jeg ikke studenter skal være redde for å ta opp store studielån, sier han.

Omregnet til 2006-verdi skyldte en student gjennomsnittlig 130.000 kroner etter endte studier i 1976. I dag er den gjennomsnittlige studiegjelden på drøye 200.000 kroner, 50 prosent mer.

Jan Ludvig Andreassen forklarer økningen med forbruksøkning i samfunnet generelt.

– Lønningene er blitt høyere og det er blitt dyrere å leve.

Det finnes studenter som har opparbeidet seg lån på mer enn en million kroner.

– Disse har ofte studert mange år i utlandet, men det dreier seg ikke om mange personer, opplyser Wenche Merli.

Lettere å få jobb i dag

Til tross for at norske studenter tar opp stadig større lån, har antall inkassosaker hos Lånekassen avtatt kraftig de siste årene. Vi må helt tilbake til 1997 for å finne et år med færre inkassokrav enn nå.

Mens 45.100 studenter fikk inkassokrav i posten i 2000, var antallet redusert til 34.548 i 2006. Det er en nedgang på mer enn 23 prosent.

– Nedgangen kan henge sammen med at vi nå har svært gode ordninger for dem som kommer i en vanskelig situasjon, sier Wenche Merli.

De som har betalingsproblemer kan få både betalingsutsettelse og de kan slippe å betale renter.

Sjeføkonom Andreassen, mener at de siste årenes høykonjunktur kan ha ført til nedgangen i inkassosaker.

– Det er for eksempel blitt lettere for nyutdannede å skaffe seg jobb, påpeker han.

Best i Skandinavia

Norske studenter kan studere i åtte år med full støtte fra Lånekassen, og trenger ikke å begynne å betale tilbake før syv måneder etter at de er ferdige med å studere.

Det er en svært gunstig ordning sammenlignet med de fleste land i Europa, hvor studenter er helt avhengig av støtte fra foreldrene sine for å få tatt høyere utdanning.

Også sammenlignet med Sverige og Danmark har Norge en svært god studiefinansieringsordning.

Lånet til norske studenter begynner for eksempel ikke å forrente seg før etter at man er ferdig med å studere, mens danskene og svenskene opparbeider seg henholdsvis fire og tre prosent rente i året.

I tillegg får norske studenter utbetalt en større sum månedlig, og kan få støtte i flere år. Danskene har bare rett på støtte i syv år, og svenskene i seks.

Har norske studenter det for bra? Si din mening her!