— Norske elever gjør det bedre i både lesing, matematikk og naturfag sammenlignet med tidligere resultater i de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS. Ingen andre land i TIMSS-studien kan vise til så sterk fremgang i matematikk som norske 4.-klassinger, skriver Kunnskapsdepartementet på sine nettsider.

I dag kl. 10.00 ble resultatene fra de internasjonale skoleundersøkelsene PIRLS og TIMSS offentliggjort. Undersøkelsene har sammen med PISA-undersøkelsen fått betydelig oppmerksomhet de senere årene. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger elevenes interesse for lesing og deres leseferdigheter. TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevens interesse for og ferdigheter i matematikk og naturfag.

Færre svake

Det er matematikk for 4. trinn som viser best utvikling. TIMSS viser nå at norske 5.-klassinger er bedre i matematikk enn finske elever på samme alder. Sammenligner vi norske 5.-klassinger, som er jevnaldrende med 4.-klassingene i Sverige og Finland, gjør norske 10-åringer det også bedre enn tidligere.

I PIRLS-undersøkelsen går norske 4. og 5.-klassinger frem i lesing. Elevene viser fremgang og ligger over det internasjonale gjennomsnittet, både på 4. og 5. trinn.

Også Danmark har en positiv utvikling og plasserer seg litt over Norge. Sverige fikk sitt PISA-sjokk i 2011 hvor resultatene viste en klar tilbakegang. Nedturen for svensk skole fortsetter i PIRLS. Finland har tidligere ikke deltatt i PIRLS. Nå plasserer de seg nesten helt på topp, i likhet med i PISA-testene.

For både 4. og 5. trinn er spredningen, avstanden mellom de svakeste og de beste leserne, er mindre i Norge enn i nesten alle andre land. Til forskjell fra tidligere tester er I 2001 var 12 prosent på det laveste nivå. I år er andelen redusert til 5 prosent. Ser vi på det avanserte mestringsnivået, er andelen også blitt færre.

Mindre forskjell

Forskjellen mellom gutter og jenter er blitt mindre enn tidligere, men jentene leser fortsatt bedre enn guttene. Andelen elever på høyt og avansert kompetansenivå i lesing har økt noe siden 2006, men andelen er fortsatt lavere enn den var i 2001 og lavere enn i Danmark og Finland.

I tillegg til å måle elevenes kunnskaper i matematikk og naturfag, innhenter TIMSS også informasjon. Blant annet kartlegges lærernes utdanningsbakgrunn, hvilke tilbud om etterutdanning som gis lærere, læreres og elevers syn på undervisningen og informasjon om elevenes hjemmebakgrunn, kjønn og alder.

Barn som har gått i barnehage, gjør det merkbart bedre enn barn som ikke har gått i barnehage. Dette slår ut i omtrent alle land, men ikke i Finland.