JØRN-ARNE TOMASGARD KRISTINE HOLMELID

  • Elever hører ikke etter hva læreren sier.
  • Det er bråk og uro.
  • Læreren må vente lenge før elever roer seg.
  • Elever klarer ikke å arbeide godt.
  • Elever begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen er begynt.

Dårligst i klassen

Av 15-åringer i 29 OECD-land, er det norske elever som svarer mest negativt på spørsmålene om bråk og uro i klassene. Norske rektorer bekrefter elevenes svar i den såkalte PISA-undersøkelsen om læring i skolen. 71 prosent av norske rektorer mener bråk i klassen hemmer læringen. Undersøkelsen regnes som svært seriøs.

Skoler som presterer bra i forhold til forutsetningene, har roligere klassemiljø enn dem som presterer dårlig.

Tilbakegang i alle fag

Resultatene fra undersøkelsen som ble lagt frem i Oslo i går, viser at norske elever har hatt tilbakegang i alle målte fag, matematikk, naturfag, lesing og problemløsing.

Undersøkelsen viser også forsterket tendens til kjønnsforskjeller, og økt tendens til at sosiale forskjeller blir reprodusert i skolen.

— Det mest alvorlige er problemene med bråk, uro og disiplin. Det har med kultur, holdning og tradisjon å gjøre. Vi må gjeninnføre lærerautoriteten, mener utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (H).

Hun karakteriserer resultatene som bekymringsfulle og veldig alvorlige for norsk skole.

Gruppens tyranni

De voksne i skolen får nå instruks om å bli tydeligere. Elever som styrer undervisningen, og henviser læreren til en veilederposisjon, blir pekt på som et problem. Lærere som stiller krav, risikerer å bli upopulære, med slitasje som konsekvens. En lærer som abdiserer fra rollen som autoritet, risikerer å overlate elevene til «gruppens tyranni», pekes det på.

Undersøkelsen tolker det som at elevene ønsker lærere som våger å stå frem med en leders autoritet.

Gir forgjengerne skylden

Kristin Clemet nytter sjansen til å felle en nådeløs dom over lærerutdanningen, som hun mener har vært for dårlig.

— Det har vært slapt, og studieintensiteten har vært veldig dårlig. Nå har vi blant annet innført opptakskrav for å bedre på dette, sier Clemet.

Selv mener utdanningsministeren at den tidligere regjeringen må ta ansvaret for resultatene. Hun gir Ap-regjeringen og Reform 97 skylden.

— Endringstakten er ganske langsom i skolen. Vi tar ansvar for alt vi har gjort. Men jeg tror i hovedsak ikke at man har målt denne regjeringens politikk med denne undersøkelsen, som er gjennomført i 2003, svarer Clemet på spørsmålet om ikke også hun med sine reformer må ta ansvar.

- Har tatt grep

Clemet viser til at regjeringen har sett tendensene og allerede tatt konsekvensen av problemene gjennom stortingsmeldingen «Kultur for læring». Stortingsmeldingen legger opp til bruk av nye pedagogiske metoder, og vil styrke lærer- og lederleddet i skolen.

Hun avviser at det er ressursproblemer i norske skole.

— Vi er helt i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk, og har høyere lærertetthet enn andre land, hevder hun.

Skolereformen «kultur for læring» skal settes ut i livet fra 2006. Statsråden er opptatt av at ikke resultatene fra PISA-undersøkelsen skal føre til handlingslammelse.

— Mange skoler har allerede tatt signalene og er utålmodige etter å komme i gang med reformen. Vi må ikke miste motet og humøret, sier Clemet.