Norsk helsevesen bruker vekstkurver fra WHO for å sjekke om barn mellom null og fem år følger en normal utvikling.

Men norske barn vokser så fort at disse kurvene fungerer dårlig til å beskrive de norske barnas vekst, skriver forskning.no.

Verst på hodeomkrets

Tall fra Vekststudien i Bergen viser nemlig at de norske barna i snitt er større enn kurvene til WHO våde på høyde, vekt og hodeomkrets.

Undersøkelsen baserer seg på målinger av norske barn fra 0 til 19 år i perioden 2003 til 2006. Totalt ble omtrent 8300 barn målt, og i tillegg er det brukt data fra det norske fødselsregisteret fra perioden 1999 til 2003.

– WHOs vekstkurver beskriver dårlig norske barns vekst, særlig når det gjelder hodeomkrets, sier postdoktor Pétur Benedikt Júlíusson ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

Han er ansvarlig for Vekststudien i Bergen sammen med professor Robert Bjerknes.

Høyere og tyngre enn før

Studien viser at etniske nordmenn blir stadig høyere. Sammenlignet med den forrige norske vekstkurven for 30 år siden, er 19 år gamle gutter i snitt blitt 3,4 centimeter høyere. Jentene er i snitt 2,5 centimeter høyere.

Veksten kan ifølge Júlíusson forklares med bedre ernæring og mindre sykdom. Men gener forklarer 80 prosent av høydeutviklingen, forklarer han.

Forskeren mener de nasjonale vekstkurvene er et bedre verktøy for å vurdere barns vekst, enn WHO-kurvene. Det pågår for tiden en debatt om WHO-kurvene skal byttes ut i helsevesenets arbeid med barn.

– For å få mest korrekt vurdering av barnets vekst må en vurdere veksten opp mot et verktøy som beskriver veksten til den populasjonen barnet tilhører, sier Júlíusson til forskning.no.

Selv om nordmenn ble stadig høyere i forrige århundre, har høyden flatet ut etter 1980. Vekten har derimot økt.

Personer i den tyngste kategorien er tredoblet i løpet av de siste 30 årene.

– Det kan se ut som nordmenn har utnyttet sitt genetiske potensial for høyde, sier Júlíusson.