Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Så lenge oljefondet vokser hurtigere enn utgiftene til særlig eldrebølgen, kan man øke standardene i offentlig tjenesteproduksjon. En ny analyse viser at hvis handlingsrommet brukes til å øke standardene innen offentlig helse, pleie og omsorgstjenester, har vi «råd til» å øke standardene med to prosent årlig frem til 2015.

Det sier forskningsleder Roger Bjørnstad i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Økte skatter etter 2020?

Også etter 2015 er det rom for vekst, men da i et noe lavere årlig tempo, frem til 2020.

Men så, rundt 2020, vil denne «sorgløse utviklingen» ta slutt, viser SSBs analyse.

– Da øker antallet nordmenn over 80 år betydelig, og politikerne vil møte vanskelige valg. Jeg antar at det ikke blir mulig å redusere standardene igjen, så da blir alternativene å øke skattene eller privatisere tjenestene. Et kompromiss er økte gebyrer og brukerbetaling, sier Bjørnstad.

Det finnes en annen mulighet: Å la være å bruke de økte inntektene som vil komme de neste ti årene, og la standardene være på dagens nivå. De pengene som da spares vil kunne finansiere utgiftsveksten helt frem til 2030-2040.

(Saken fortsetter under bildet)

– Rikdommens dilemma

– Men det er kanskje en umulig oppgave. Parallelt øker også private inntekter sterkt. Denne private velstanden øker kravene til de offentlige tjenestene, fordi folk sammenligner dem med standarden på private tjenester. Et slags rikdommens dilemma, sier Bjørnstad.

Norge er annerledeslandet med sterk skatteinngang og økende overskudd, selv om også utgiftsveksten har vært stor.

– Siden 2004 har staten hatt unormalt høy vekst i inntektene. Det skyldes kraftig vekst i inntektene fra petroleumsvirksomheten. Men også at Norge i disse årene har hatt en enorm vekst i sysselsettingen, helt uten historisk sidestykke, sier Bjørnstad.

Opp, opp, opp

De tre første årene av den rød-grønne regjeringens levetid steg statens inntekter fra 860 til 1182 milliarder kroner – en økning på 37 prosent på tre år!

Med en slik opptur, blir det lite pengekrangling. Både løfter om økte overføringer til kommunene, reformer og satsinger –for eksempel barnehager – kunne oppfylles.

Heldigvis står utlendinger i kø for å jobbe her. Fra konjunkturbunnen 2. kvartal 2003 og frem til og med 3. kvartal i fjor ble det ifølge sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet over 320.000 flere sysselsatte i Norge.

De har gjort det mulig for Jens & Co å bruke mye penger uten at prisene har løpt løpsk.

Pøser på i 2009

Statens utgifter økte i regjeringens tre første år fra 650 til 778 milliarder kroner – en solid vekst på 20 prosent.

Men i år gir regjeringen virkelig gass. Delvis som følge av finanskrisen har de rød-grønne i år latt alle hemninger fare. Statens utgifter blir 848 milliarder kroner, ifølge budsjettet. Dermed har utgiftene i denne fireårsperioden økt med 30 prosent når vi ser bort fra prisstigningen.

Inntektene i 2009 er bare ventet å øke med én fattig prosent, til 1194 milliarder kroner. Et kraftig fall i oljeprisen er hovedårsak til denne utflatingen.

Staten bruker bare en liten del av utgiftene på egne tiltak. Nesten fire av fem utgiftskroner er overføringer, til sammen 665 milliarder.

Pensjoner og trygder, inklusiv folketrygden, utgjør alene 265 milliarder. Det tilsvarer hver tredje utgiftskrone.

Soria Moria-løfter holdt

Da de tre rød-grønne partiene vant stortingsvalget i 2005, skrev de et 73 sider langt dokument om hva de skulle gjøre, den såkalte Soria Moria-erklæringen.

Fire år etter gliser de tre partilederne Jens Stoltenberg (Ap), Kristin Halvorsen (SV) og Liv Signe Navarsete (Sp) bredt på forsiden av flertallsregjeringens rapport. I den 419 sider tykke boken gjør de rede for hva de har gjort i forhold til hva de sa for fire år siden. De fleste løftene er holdt.

Med deres egne ord:

«Denne regjeringen satte seg store mål da vi laget regjeringserklæringen på Soria Moria i 2005. Vi har oppnådd mye og er stolte av resultatene våre. Men vi har enda mye ugjort. Vi vil mer.

Med hilsen Jens, Kristin og Liv Signe»

Fornøyd med den rød-grønne regjeringens innsats de siste fire årene? Diskuter i kommentarfeltet.