• Jeg tenkte jeg ville gjøre et skjellsord om til et hedersord. Nemlig kjøtthue. Er det mange kjøtthuer her i dag..he-he...he?Total taushet i salen. Nei, man fleiper ikke med NM i pølser, skinke, fenalår og blodpudding. For dette er blodig alvor.

TERJE VALESTRAND

THERESE S BORGE (foto)

NRK-reporter Tron Soot-Ryen var innleid som speaker under kåringen av årets ypperste kjøttprodukter denne uken. Har lykkes ikke helt i sitt forsøk på å løse opp en lettere nervøs stemning. For som i andre grener, her handler det om prestisje, ære og selvsagt mange penger.

Du kødder ikke med lungemos, sognemorr og karbonadekaker, for å si det på den måten. De alvorstunge slakterne og pølsemakerne som bokstavelig talt fyller Filmteatret i Stortingsgaten, legger sjelen sin i dette. For mye salt kan ødelegge alt. Gullet glapp for en skinke fra Ringerike fordi dommerne ante blodrester i vevet.

Her går det i små marginer, gitt.

Trenden i år er forresten mindre salt i spekematen og større mangfold i pølseklassen. Det er kortversjonen av dommernes vurdering.

Og det er mer enn harsk synsing i en pølsekø. 13 av landets fremste eksperter på kjøttmat har spist seg gjennom 124 pølser på en uke.

Og ikke bare det.

Til sammen 540 produkter fra 36 bedrifter var påmeldt i årets NM, som er det niende i rekken. Dommerne hadde gjort seg ferdig med fire av de åtte klassene før finaledagen denne uken.

For åpen scene

De siste fire skulle avgjøres på scenen i det som før var Det Norske Teatrets store sal. Der satt de, dommerne i hvite frakker med kjøttmat på pappfat foran seg på bordet. Og smakte, snuste synset og så. Før de avga sine stemmer, som juryen i et NM i standarddans.

— Dette er ikke helt min smak, sa den myndige matdommer Åse Strømstad på urdannet bergensk. Den erfarne matskribenten kikket over sine briller og svarte nølende da Soot-Ryen fulgte smaksfinalen, tett på, som det heter.

— Æ sku' nå hatt en pitteliten en til dette, sa en annen dommer. En trønder. Han finsmattet på et pinnekjøtt fra Rogaland, og etterlyste tilbehør.

Mannen fikk bare vann. Smaksløkene skulle ikke lammes mellom sauekjøttrettene.

En meget myndig overdommer, Tore Teigen, samlet inn poengene, og avslørte vinnerne. Ikke akkurat som i Oscar- eller Amanda-showet, men absolutt til allmenn begeistring. Små og store kjøttarbeidere vagget opp på podiet og fikk både pokal og diplom, før fotografering for fagbladene.

Bare Safari

Om de er flinke til å lage mat, så er de ikke like flinke til å snakke for seg.

Som Rune Bønes fra Mattradisjon AS i Bergen. Han vant klart i klassen «Påleggsprodukter, alle typer». Her var det 85 pålegg påmeldt, og juryen var ikke i tvil.

— Vinneren er Delikatesseskinke, fra Mattradisjon AS i Bergen!

Hurra.

— Hva er hemmeligheten bak denne seieren da, ville speaker vite.

— Vet ikkje.

— Er det gammel tradisjon?

— Ja, folk vil ha det gammeldagse.

— Hvordan har du jobbet?

— Nei...fikk i oppdrag av Safari i Bergen om å lage en skinke, så gjorde eg det.

— Og nå er du klar til å erobre hele Norge, som norgesmester.

— Nei, eg vet ikkje. Det blir bare i Safari.

Voss Kjøttindustri på Vossestrand fikk en annen NM-tittel. Det var i klassen «Spekemat, med og uten ben, inklusive pinnekjøtt».

En ram klasse, med andre ord.

Men heller ikke vinneren, Torleif Merkesdal, forsnakket seg.

— Da e' klimaet på Voss som avgjer, sa han. Som en Eirik Kvalfoss etter gull i Sarajevo-OL.

— Hvor lenge må skinken tørke?

— 3-4 veker.

— Så kommer spekingen?

— Ja, 3-4 månader.

— Og hvor stor produksjon har dere?

— 30 tonn. Vi sel til heile landet.

Slutt.

Med andre ord, her var det ikke mange bedriftshemmeligheter å plukke for konkurrentene i salen.

Vågal-pølsen

Smaken er som baken, den er delt, som kjent. Men også innpakningen teller.

Det kalles design.

I år hadde arrangørene, Opplysningskontoret for kjøtt, invitert profesjonelle aktører utenfor eget fag for å vurdere design. Og for å dele ut årets designpris, for det flottest innpakkete kjøttproduktet.

Det skulle bli en nedtur for faget.

For juryen måtte beklemmet bekjenne at de ikke hadde funnet ett eneste produkt fra norske leverandører som kvalifiserte til «Designprisen».

— Den ultimate design er egget. Det fyller alle krav til form, funksjonalitet, egenhet osv, kunne juryformannen opplyse.

Men egget var ikke påmeldt, det tilhører for øvrig en konkurrerende bransje.

Derimot var det lettere å finne verdig kandidat til den andre prisen de skulle vurdere, «Vågalprisen».

En slik pris var ment å fremme dristighet og vågal presentasjon av et produkt.

Prisen gikk til pølsefabrikken Leiv Vidars på Hønefoss, for en plasteske med fem greie wienerpølser i.

BT kan for øvrig opplyse at nettopp Leiv Vidars har vist seg vågal før. De sponset nemlig Oslo-konserten til rockebandet «Rolling Stones» for noen år siden.

Skjønt det var ikke med i juryens begrunnelse.

Tann-kjøtt

Klassen for farse, puddinger, kaker og burgere er åpen. Her er mye nytt, og mer kjøtt å sette tennene i enn tidligere.

— På 70-tallet drev vi nærmest i fôrbransjen, så lite kjøtt var det innblandet den gang, sier hoveddommer Teigen.

Men nå er det mer kjøtt i kakene.

— Hva er viktig?

— Ja, det må ikke være for mye sener og kjøtt-trevler. Slik at vi får kyllinghuer imellom tenna, som vi sier i faget.

— Det er bare kvalitet i butikkene nå, de dårlige produktene forsvinner fort fra markedet.

Konkurransen hardner til. Det står mellom en karbonade og en medisterkake. Ved avstemningen blir de dømt likt. Her nytter det ikke med målfoto, en ny smaksrunde må til.

Da faller avgjørelsen.

Gullet og pokalen går til Gildes medisterkake. Gjett om vi får se den i reklamen før jul?

For kjøttbransjen er like rå som andre bransjer. Man pryder seg med gull og glitter og fine titler.

Innmat, ikke inn

Selv om lungemos og blodpølse ikke er ja-mat hos ungdom i kebab-generasjonen, så har de sitt publikum.

I klassen for «Pateer, posteier, innmat og blodmat» (29 deltakere), gikk pokalen til en blodpudding,-også den fra Leiv Vidars.

— Et uovertruffent produkt, som det heter i juryens uttalelse. Og produsenten begrunnelse var like klar:

— Det bor fortsatt mange gamle damer på Hønefoss som spiser blodpudding.

— Nå, så, det er der de bor.

NESE FOR PØLSE: En streng jury i siste runde under vurderingen av spekepølser. Matskribent Åse Strømstad og dommerkollega Jørn Skjønhaug snuser, smatter og synes, før de gir sin vurdering til den ikke mindre strenge overdommer Tore Teigen, som ruver bak.

OG VINNERNE ER: Rune Bønes (t.v.) fra Mattradisjon i Bergen vant NM for sin delikatesseskinke, som bare er til salgs hos Safari i Bergen. Torleif Merkesdal fra Vossestrand stakk av med pokal og tittel for sitt fenalår. Han konkurrerte med to pinnekjøtt i finalen.