Nei, da. Det skal ikke være tungmetaller i melken. Det er skadelig, og metallene har ingen funksjon i kroppen vår. Men vi lever beklageligvis ikke i en ideell verden. Den gode nyheten er at den norske melken er minst farlig å drikke. Det viser kjemiske analyser vi har gjort i matvareprosjektet Eco der vi sammenligner innholdet av tungmetaller i melk fra Norge, Tyskland, Danmark og Sverige (se grafikk). Tysk melk har mest bly av de fire landene, dansk melk topper listen for kvikksølv, mens den svenske melken har mest kadmium. Men innholdet av tungmetaller ligger under den anbefalte grenseverdien i alle landene.

Fra luften og markene

Forurensninger av tungmetaller kommer fra luftforurensning, og avfall og naturgjødsel som brukes i områder der dyrene beiter. Tungmetallene lagres i dyrekroppen, og kan så komme over i melk eller kjøtt. Den negative effekten på helsen vår er at de påvirker dannelsen av enzymer og cellemembraner, som er så viktige for omsetningen av energi i kroppen vår og blant annet all nydannelse av celler. Av de undersøkte tungmetallene er kadmium og kvikksølv spesielt giftige.

Det vi virkelig bør diskutere, er om vi risikerer en cocktaileffekt ved at rester av ett plantevernmiddel forsterkes av et annet.

Den norske melken kommer også best ut når vi sammenligner innholdet av flerumettede fettsyrer, for eksempel omega-3-fettsyrer. Det er også godt nytt da vi vet at et høyt inntak av omega-3-fettsyrer gir lavere risiko for hjerte— og karsykdommer - muligens også kreft.

Spekeskinken friskmeldt

Vi har også sammenlignet norske og utenlandske spekeprodukter basert på skinke fra gris. Norske spekeskinker er tidligere blitt kritisert i utlandet for å ha høyt saltinnhold, dårlig utviklet smak og at kjøttet ikke er mørt nok.

Med avansert kjemisk analyseutstyr har vi nå undersøkt norske skinkeprodukter og velkjente utenlandske merkevarer som Serranoskinke fra Spania og Parmaskinke fra Italia.

Resultatet er at flere av de norske skinkeproduktene er like bra som de mer berømte utenlandske når vi ser på produktenes kjemiske sammensetning.

Og så har vi undersøkt norsk geitekjøtt for å finne mulige naturlige aroma— og smaksstoffer, som kan tilsettes for å gi forbrukeren en bedre smaksopplevelse. De foreløpige resultatene gir oss en oversikt over smaksstoffene som nå finnes i prøvene. Det gir grunnlag for å tilføre nye komponenter fra for eksempel urter og bær som kan forbedre smaken.

Lite plantegift

I Eco-prosjektet er vi opptatt av å kartlegge eventuelle rester av plantevernmidler i norske matvarer. Bruken av slike midler har vært og er kontroversiell, og konsekvensene for helsen er store. Det så vi ikke minst etter USAs kjemiske krigføring under Vietnamkrigen på 1960- og 70-tallet. De brukte ulike typer ugressmidler - for eksempel Agent Orange - som ikke bare ødela avlingene. Historiene om kreft og barn født med misdannelser ble etter hvert mange blant sivilbefolkningen og tidligere soldater.

Mest kjent i den senere tid er ugressmiddelet glyfosat, som er verdens mest solgte sprøytemiddel. Indirekte er det årsaken til utviklingen av genmodifiserte planter (Monsanto-syndromet). Men også sprøytemidler mot sopp og insekter har store negative konsekvenser for helsen.

Cocktaileffekt

Mattilsynet har ansvaret for å godkjenne av plantevernmidler i Norge, og kontrollen med rester i mat foregår på samme måte som i de fleste land i Europa. De siste årene er det tatt ut mellom 1400 og 1500 prøver av næringsmidler årlig. De kjemiske analysene gjøres ved Bioforsk Plantehelse, og det er her Eco-prosjektet har analysert noen få utvalgte råvarer og ferdigretter av grønnsaker fra én bedrift. Det ble kun påvist rester av ett plantevernmiddel i én av prøvene, og funnet var langt under gjeldende grenseverdi.

Det betyr selvfølgelig ikke at det er slik i hele bransjen. Men ut fra målingene som Bioforsk gjennomfører hvert år på oppdrag fra Mattilsynet og den erfaringen de har, er det god kontroll med rester av plantevernmidler i Norge. Likevel vurderer vi å se nærmere på prøver også fra de andre bedriftene før Eco-prosjektet avsluttes.

Men det vi virkelig bør diskutere, er om vi risikerer en cocktaileffekt ved at rester av ett plantevernmiddel forsterkes av et annet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet mener det er et lite problem. Men hvis vi får en cocktaileffekt, må vi vurdere om de fastsatte grenseverdiene for plantegiftrester er rimelige.

Styrk norsk landbruk

Når vi ser resultatene av de kjemiske og biologiske undersøkelsene i Eco-prosjektet, blir det klart at vi trenger et norsk landbruk. Her er fem grunner:

  • Langsiktig matsikkerhet. Vi må ha jordbruksarealer og kompetanse til å fø befolkningen i en fremtidig krisesituasjon.
  • Arbeidsplassersom opprettholder levende distrikter.
  • Kulturlandskapetsom miljømessig og estetisk verdi.
  • Matens lokalkulturelle verdi.
  • Sikre tillitsverdig og etisk forsvarlig matproduksjon. Disse grunnene rettferdiggjør at norsk matproduksjon beskyttes og styrkes, men det gir også argumenter for å dreie subsidiestrukturen mer mot arbeid enn produkter. Det gir bøndene mer frihet til hvordan de bruker kompetansen sin. De kan satse på spesialiserte produkter som de finner markedsmessig interessant i stedet for matproduksjon som er bestemt av politiske mål. I sin tur vil det føre til mer import av matvarer som er mer lønnsomt å produsere under andre klimatiske forhold. Med andre ord: Mat fra fattige land får lettere tilgang til norske markeder. Mange vil si at vi har plikt til å innrette oss slik for å bidra til større global rettferdighet.

Norsk mat er sunn

Rollen til den norske forbrukeren har endret seg radikalt de siste femti årene på grunn av teknologisk utvikling, industrialisering og politisk liberalisering. Det ser vi ikke minst i forhold til mat, der tidligere tiders fortrolighetstillit med kort vei fra matprodusent til forbruker er erstattet av tillit basert på vareinformasjon garantert av et offentlig regulerings— og kontrollsystem. Dermed har vi fått større frihet, men også større ansvar for hva slags produkter som finnes i butikken.

Hver dag overlesser mediene oss med informasjon om mat og helse, der det ene utsagnet slår det andre i hjel. Vårt viktigste budskap er at norsk mat er sunn. I et moderne samfunn må vi inngå kompromisser når vi spiser. Derfor er det positivt at vi i Eco-prosjektet ikke har funnet noen dramatiske resultater som kan skape frykt og øke den psykosomatiske belastningen vi utsettes for hver dag.