Boten er på 100.000 kroner, og det er første gang Hordaland politidistrikt blir straffet av Spesialenheten på en slik måte. Beløpet er den høyeste straffen et norsk politidistrikt har fått fra Spesialenheten.

Politiet har ikke vedtatt foretaksstraffen, og har fem dager på seg til å vurdere om de vil akseptere boten eller ei.

BT har gått igjennom samtlige tilfeller av foretaksstraff siden Spesialenheten for politisaker ble opprettet 1. januar 2005. De siste ti årene har enheten gitt slik straff i til sammen 19 tilfeller, 20 dersom vi regner med Monika-saken.

Staten straffer staten

Den foreløpig siste saken kom også i februar, da Oslo politidistrikt fikk 80.000 i bot etter at å ha stukket en batong inn i munnen på en mann under en pågripelse.

Hvor vesentlig størrelsen på boten i Monika-saken er, kan kanskje diskuteres, siden pengene i praksis går fra en statlig instans til en annen.

SVIR: Staten straffer staten, påpeker jusprofessor Erling Johannes Husabø.

— Dette er på en måte staten som straffer staten. Selve reaksjonen svir nok mer enn pengene, sier jussprofessor Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen.

- Sterkt uttrykk for klander

Selv om mediene har skrevet side opp og side ned om politiets håndtering av Monika-saken, er Spesialenhetens granskning og bøtelegging et mer «autoritativt uttrykk» for at jobben har vært for dårlig, mener Husabø.

— Det er noe annet når man får kritikk fra et kontrollorgan eller påtalemyndighet, sier han.

— Dette er et sterkt uttrykk for klander, og betyr at man mener det har vært utvist grov uforstand i tjenesten i politidistriktet, selv om det ikke er enkeltpersoner som har fått stempelet på seg. Spesialenheten gir et signal om at her er det gjort svært klanderverdige ting.

— Markere alvoret

Bøtene varierer i størrelse, fra 30.000 kroner opp til 80.000 kroner. En av de alvorligste sakene, hvor en mann døde på cellen i Søndre Buskerud politidistrikt i 2009, ble straffet med en bot på 75.000 kroner. Dette politidistriktet er det som har flest straffreaksjoner, med fire bøter på fem år.

Da 250.000 kroner i kontanter forsvant sporløst i forbindelse med et narkotikabeslag i 2006, fikk Østfold politidistrikt en bot på 50.000 kroner, og da Oslo-politiet glemte en mann på cellen i 2011, ble boten også 50.000 kroner.

Sjef for Spesialenheten, Jan Egil Presthus, sier at å gi en veldig stor bot ikke er noe mål i seg selv, og at bøtenivået er utviklet i tråd med Riksadvokaten.

— Formålet er ikke å gi politiet en stor bot, men å markere alvoret i saken. En stor bot ville gått ut over kvaliteten i tjenesten som skulle komme Bergens innbyggere til gode, sier Presthus.