— Det har vært svært viktig for meg at forskningen min betyr noe for samfunnet. Hver forskningsartikkel man skriver er en liten dråpe i havet, men jeg tror samlet sett det kan ha betydning for politikk og samfunnsutvikling, sier samfunnsøkonom Katrine Løken ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen.

Jeg ønsker at politikerne hører litt mer på oss. De baserer reformer litt for mye på politisk ideologi.

Man merker med en gang det sosiale engasjementet til tobarnsmoren på 31 år, som for øvrig blir tidenes yngste kvinnelige økonomiprofessor i Norge i morgen. Det har gått raskt oppover, innrømmer hun.

— Men det er ikke slik at jeg lenge drømte om en akademisk karriere. Det var under arbeidet med mastergraden jeg åpnet øynene for en doktorgrad og forskning. I ettertid er jeg glad jeg turte.

- Kan gå ut over produktiviteten

Det betyr mye å bli professor, innrømmer hun.

— Det er jo en spesiell anerkjennelse. Det er også en tittel som får betydning og tyngde når man deltar i den offentlige debatten. Folk vet instinktivt at man har bidratt stort som forsker.

— I akademia er vel professoratet toppen av karrieretoppen. Kan det bare gå nedover herfra?

— Det er mange som sier at produktiviteten går ned etter at man blir professor, fordi en ikke har like sterke insentiver lenger til å forske hardt. Jeg har derimot ikke mindre ideer, og man får også gjort andre ting som er flott. Som for eksempel å veilede og undervise.

- Politikere burde høre på oss

Det har blitt mange forskningsartikler på Løken de siste årene. Den nybakte professoren har familiepolitikk som forskningsfelt, og det er spesielt ett forskningsprosjekt som har betydd mye for henne.

— Vi fant at mors fødselspermisjon gir positive og store langsiktige effekter for barnet frem til det er rundt seks måneder. Etter seks måneder finner vi derimot ingen effekter.

Forskningsresultatene har fått henne til å endre synet på mors fødselspermisjon.

På mitt forskningsfelt, familiepolitikk, er det relativt sett flere kvinner enn på andre fagområder.

— Jeg tror det offentlige gir litt for mye i den skandinaviske modellen. Ordningene er litt for gode, og mor kunne gjerne vært litt mindre hjemme med barna forbi seks måneder.

Siden har hun også vist at det er store smitteeffekter i bruken av farskapspermen, slik at antallet som benytter seg av ordningen avhenger av hvor mange rundt en på arbeidsplassen og i familien som også gjør det. Løken håper forskningen hennes vil føre til politiske endringer.

— Jeg ønsker at politikerne hører litt mer på oss. De baserer reformer litt for mye på politisk ideologi, fremfor forskning og kunnskap.

- Føler meg ikke alene

Løkens akademiske prestasjon har også en annen side. Hun blir professor på et institutt der hun blir en av totalt to kvinner, blant 18 mannlige professorer.

— Kvinner velger nok ofte ikke en akademisk vei fordi det er tøft å få solid fotfeste, og de årene du må benytte til forskning er de man ofte benytter til å bygge familie.

Hun vil derimot ikke si at det har vært nødvendig å bevise mer som kvinne.

— Det er et ganske mannsdominert yrke, men på mitt forskningsfelt, familiepolitikk, er det relativt sett flere kvinner enn på andre fagområder. Som regel når jeg reiser på konferanser og andre steder, føler jeg meg ikke alene som kvinne.