Kroppsøvingsfaget har i dag omtrent samme timetall som i 1959, til tross for at elevenes fysiske aktivitet i hverdagen er vesentlig redusert.

En evaluering viser at 40 prosent av kroppsøvingslærerne i grunnskolen ikke har formell utdanning i faget.

Sjokktallene fremgår av en ny rapport fra Sosial— og helsedirektoratet om fysisk aktivitet i skolehverdagen. Det er høyskolelektor Jan-Oddvar Skisland og Per-Egil Mjaavatn ved NTNU som har utarbeidet rapporten. De har sammenfattet litteratur, prosjekter og forskning gjort på området, samt erfaringer fra tiltak og virkemidler i skolen.

«Ingen utvikling siden -59»

— Kroppsøvingsfaget har ikke hatt noen som helst utvikling siden slutten av 50-tallet, det er kanskje det største poenget. Det er dramatisk i en tid der det blir mer og mer dokumentert at den fysiske aktiviteten, også blant barn og unge, blir lavere, der norske barn blir tyngre og tyngre, poengterer Skisland.

Høyskolelektoren påpeker at de sosiale helseforskjellene i Norge blir større, og verken idrettsbevegelsen eller den uorganiserte idretten klarer å fange opp de inaktive.

— Skolen fanger opp alle, derfor er det der støtet må settes inn, poengterer han.

Anita Aadland, avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, mener at det nå må settes i verk tiltak for å øke den fysiske aktiviteten i skolen.

— Strukturelle tiltak og mer fysisk aktivitet i skolen må til for å nå de mest inaktive, de som har størst helsegevinst av å komme i form, kommenterer Aadland.

— Vi flagger høyt daglig aktivitet i skolen. På norsk er denne rapporten den første fremstillingen om dette, det er et veldig forsømt område, mener Skisland.

Dårligst i klassen

Rapporten belyser blant annet hvor dårlig det står til med kroppsøvingsfaget i den norske skolen. I en undersøkelse gjort av EUPEA, en paraplyorganisasjon for de europeiske lærerorganisasjonene i kroppsøvingsfaget, kommer de nordiske landene dårligst ut når det gjelder antall minutter kroppsøving per uke de tolv første skoleårene. Tallene fra samme undersøkelse viser at Norge ligger desidert lavest i aldersgruppen 6-12 år av alle de 24 landene det er hentet data fra. Fra 1.- 4. klasse har norske elever 1,5 timer kroppsøving i uken.

— I Norge har det vært en fokus på teoretiske fag, skolepolitikken har fokusert på at vi har vært for dårlige til å regne og skrive. Vi håper denne rapporten kan sette betydningen av fysisk aktivitet i skolen på dagsordenen, sier Skisland.

Forfatteren av rapporten er også kritisk til kompetansen blant kroppsøvingslærerne. Tall i rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet indikerer at langt fra alle kroppsøvingslærerne har den formelle utdannelsen i faget i orden. I en evaluering fra L-97, som omfatter 667 kroppsøvingslærere i grunnskolen, manglet ca. 40 prosent formell utdanning i kroppsøving.

— Det er for mange kroppsøvingslærere som ikke har kompetansen de trenger. Etter- og videreutdanning er vesentlig, ikke minst når det gjelder livsstil og helse. Det er så mye som ikke fanges opp.

Høyskolelektoren mener at kroppsøvingslærerne er altfor lite opptatt av trivselsfaktoren, og at de er altfor rigide i undervisningen.

— Fleksibiliteten må bli større, lærerne er altfor opptatt av fotball og turn, det er mye viktigere at elevene gjør noe, enn hva de gjør. Målet må være å få dem i aktivitet med noe de trives med, elevene styrer i for liten grad hva de har lyst til. Kroppsøvingslærerne er for opptatt av kontroll og å telle hvem som er til stede i timene, mener Skisland.

Tar med seg vanene

I rapporten fremheves også langtidseffekten av økt fysisk aktivitet i skolehverdagen. Det ligger en betydelig helsegevinst i å innarbeide slike vaner i skolealderen.

— Gode vaner etableres og blir tatt med inn i voksen alder, de som er fysisk aktive som barn, har en mer aktiv livsstil i voksen alder. Økt intensitet i kroppsøvingsundervisningen ser ut til gjøre elevene mer aktive i fritiden også, påpeker avdelingsdirektør Anita Aadland.

TOPP INNSATS: Innsatsen og lydnivået er høyt når syvendeklassingene på Krohnengen skole spiller basket. FOTO: RUNE SÆVIG