Energibehovet øker og øker. Det meste av økningen kommer fra fossile energikilder som kull, gass og olje, som risikerer å gå tomme i andre halvdel av dette århundret. Så hvor skal vi få energien fra i fremtiden?

Som Bergens Tidendes skrev sist søndag, satser mange land nå på kjernekraftverk basert på uran. For eksempel bygger kullandet Storbritannia nye atomkraftverk for å sikre en produksjon fri for CO2. Men thorium kan brukes i kjernereaktorer i stedet for uran, og mange mener at vi bør droppe uran og heller satse på grunnstoffet thorium for å fornye kjernekraftindustrien.

150 ganger mer energi

Da Høyre og Fremskrittspartiet sist høst presenterte plattformen for regjeringssamarbeidet, sa de at de vil opprette et forskningssenter for miljøvennlig energi for grunnstoffet thorium.

I TELEMARK: En stor del av verdens thoriumreserver ligger i Fensfeltet i Telemark, og her har det vært gruvedrift i flere hundre år. Det hvite er mineralet kalkspat, mens det svarte er metallet niob. Mellom kalkspaten og nioben er det thorium.
Arkivfoto: Sverre Aksnes, UiB

I slutten av oktober ble verdens fjerde thoriumkonferanse arrangert på CERN-laboratoriet i Sveits med eksperter fra alle verdens regioner. Deltakerne var enige om at den globale forskningen på thoriumenergi må intensiveres.

Så hva er thorium, og hva er årsaken til den økende interessen for denne energiformen?

Mindre radioaktivt

Det finnes fire til seks ganger mer thorium enn uran i jordskorpen. I dagens reaktorer kan ett kilo thorium produsere 150 til 200 ganger mer energi enn ett kilo uran. For eksempel trengs det bare cirka 700 kilo thorium for å produsere en million kilowatt elektrisitet kontinuerlig i ett år (se notis om energiforbruk). Til sammenligning trenger vi hele to millioner tonn olje eller 2,6 millioner tonn kull for å få like mye elektrisitet.

Thorium har en rekke fordeler sammenlignet med uran som kjernebrensel:

  • Mindre radioaktivt avfall. Første gangen en thoriumreaktor startes opp, må man bruke en liten del anriket uran. Men det meste av brenselet er thorium. I prosessen blir uranet litt etter litt brukt opp, samtidig som det produseres nytt uran fra thorium. Etter fem til syv år stoppes anlegget for å rense og skifte ut brensel. Hvis man startet med 30 tonn brensel, er det etter disse årene blitt 24 tonn thorium og 3 tonn uran. De 3 siste tonnene er avfallsstoffer, med det har lavere radioaktivitet og kortere levetid enn avfallet fra en uranreaktor. Da snakker vi om en avfallsmengde på noen hundre kilo, som skal lagres i mange hundre år.
  • Større energiutbytte.
  • Ideell i samspill med fornybar energi.
  • Økt sikkerhet med tanke på ulykker. Thoriumreaktoren kan ikke løpe løpsk slik som uranreaktoren. Den kan enkelt slås av hvis den truer med å komme ut av kontroll.
  • Lite egnet til produksjon av kjernevåpen. Utvikling av bomber var opprinnelig et av hovedmotivene for å satse så mye forskning og penger på uran.

Mye thorium i Norge

Så hvorfor bør Norge være med på utviklingen?

Vi har en av verdens største thoriumreserver etter Australia og India. Bare i Fensfeltet utenfor Ulefoss i Telemark er den anslåtte mengden 130.000 tonn. Bruker vi dem, vil det tilsvare cirka 13.000 år av dagens norske elektrisitetsproduksjon og gi cirka 50 ganger mer elektrisk energi enn fra olje og gass. Og da snakker vi om all olje og gass vi har produsert og kommer til å produsere fra den norske sokkelen.

Det forklarer litt av den norske interessen.

Men i første omgang er det verden og ikke Norge som har bruk for nye energiressurser.

Kull tar liv i Kina

Verden er på rask vei inn i en meget alvorlig energikrise som kan illustreres med utviklingen i Kina. I 2009 gikk Kina forbi USA som den største forbruker av energi totalt, og de neste tre årene økte Kinas forbruk med 29 prosent. Kina har verdens desidert største produksjon av vindkraft, og er den største produsenten av solceller. Likevel kommer bare 2,9 prosent av energien fra disse to kildene mens 68 prosent kommer fra kull.

BRENSELSTAVER: Slik ser en brenselsrigg ut. Den er 4 meter høy og har 6 brenselsstaver fastmontert.
Torbjørn Tandberg

Ifølge lederen for det kinesiske thoriumprogrammet dør flere hundre tusen kinesere hvert år av luftforurensninger som direkte skyldes kullforbruket. Likevel regner han med at forbruket av elektrisk energi vil være tre ganger høyere i 2030 enn i dag. I beregningen er det ikke tatt høyde for de store energimengdene som trengs for å produsere rent vann. Det er nemlig et gigantisk problem i midtre og nordlige deler av Kina.

EU satser på sol og vind

Kinas 1,34 milliarder innbyggere bruker litt mer energi pr. innbygger enn verdensgjennomsnittet. Norge ligger langt over, mens India med 1,24 milliarder innbyggere og Afrika med over 1 milliard innbyggere ennå bare har et forbruk på 22 prosent og 19 prosent av gjennomsnittet i verden. Vi regner derfor med at forbruket i disse landene vil øke kraftig.

Onsdag i forrige uke gikk EU-kommisjonen inn for å kutte utslippene av klimagasser med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Samtidig gikk kommisjonen inn for at fornybar energi som sol og vind skal stå for 27 prosent av den samlede energiproduksjonen innen samme året. Men dette gjelder Europa.

Sol og vind ustabilt

Selv om vi satser maksimalt på fornybare energikilder som sol og vind, er det realistisk å tro at det globale energiforbruket vil øke raskere enn tilveksten av fornybar energi.

I tillegg kommer problemet med at sol og vind er ustabile kilder, og systemer for å lagre energi med tilstrekkelig kapasitet er ikke engang på tegnebrettet. Fornybar energi må derfor bakkes opp av store mengder basiskraft. Av ikke-fossile energikilder finnes det bare én kandidat: Kjernekraft.

Kjernekraften har imidlertid sine egne problemer som må løses. På kort sikt bør dagens uranbaserte teknologi videreutvikles, men i neste omgang bør denne teknologien fases ut og erstattes av thoriumkraftverk.

Bombene ikke bra nok for USA

Men hvis thorium er en så perfekt energikilde; hvorfor bruker vi den ikke mer?

Tja, si det. En forklaring er at det ikke kan brukes til våpen. Amerikanerne prøvde å ta ut uranet fra en thoriumreaktor, men ga opp fordi uranet var vanskelig å håndtere og fordi bombene ikke ga den ønskede effekten — fra deres ståsted.