5.109.000. Det er den beregnede folkemengden i Norge ved nyttår, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Folkeveksten er riktignok den laveste på fem år, men likevel langt høyere enn våre nordiske storebrødre. Og fortsetter vi å vokse slik, blir vi ikke lenger lillebror i den nordiske familien.

I 1990 bodde det 900.000 flere innbyggere i Danmark enn i Norge, og det var 750.000 flere finner enn nordmenn. Nå er forskjellen mer enn halvert. I løpet av de neste 10— 15 årene vil Norge ta igjen og gå forbi våre nordiske naboer, tror statistikerne.

— Vi har en uvanlig høy folkevekst i Norge, og har hatt det i mange år. Alt tyder på at veksten fortsatt vil være høy de neste årene, sier seniorforsker Helge Brunborg i Statistisk sentralbyrå.

Knuser danskene

I 2035 vil befolkningen i Norge være nesten 6,5 millioner. Danmark vil bare så vidt ha krabbet over seks millioner, mens Finland fortsatt vil ligge på femtallet, ifølge siste utgave av Nordisk statistisk årbok.

Årsaken er enkel: Befolkningen i Norge vokser langt hurtigere enn våre naboland i sør og øst. Slik har det vært lenge, og slik vil det fortsette de neste 20- 30 årene, tror de statistiske sentralbyråene i Norden.

I prognosene har Norge en befolkningsvekst på 28 prosent frem til 2035, mens Danmark kun forventer åtte prosent tilvekst. Finland tror på ti prosent flere innbyggere.

Norges supervekst viser igjen både i fødselstall og innvandring. Til tross for at vi fortsatt er et mindre land, hadde Norge langt flere fødsler enn Danmark i 2012, og færre dødsfall. Fødselsoverskuddet ble dermed over 18.000 i fjor, mot bare 5000 i Danmark. Samtidig hadde Norge over dobbel så stor nettoinnvandring som Danmark, med 47.000 mot 23.000.

Jobber trekker folk

— Innvandringen er den klart viktigste årsaken til Norges vekst. Vi har også litt høyere fødselsrate og levealder, men det spiller ikke så stor rolle i forhold til de andre nordiske landene, sier Brunborg.

- Hvorfor er innvandringen så stor i Norge?

— Vi har oljen, og norsk økonomi går fortsatt godt. Det har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft, særlig innen bygg og anlegg, restaurantbransjen og transport. Det gjør at utlendinger, og særlig polakker og svensker, kommer hit for å skaffe seg jobb. Dessuten spiller jo politikken en rolle. Danmark har ført en ganske restriktiv innvandringspolitikk i mange år, og det merkes på innvandringstallene.

Flere folk er positivt

Så kan man selvsagt spørre om folkevekst alltid er positivt. Brunborg mener at det ikke alltid er tilfelle, men at det for Norges del er et godt tegn.

— Det kommer jo an på perspektivet. Globalt sett er ikke folkeveksten nødvendigvis positiv. Mange land i Afrika har en vekst på opptil tre prosent årlig. Det er for raskt, og fører til problemer med å livnære befolkningen. Det var jo av slike årsaker man innførte ettbarnspolitikken i Kina i sin tid. Men i den vestlige verden er folkevekst tradisjonelt sett på som et positivt tegn, sier han.

Dessuten har innvandringen betydd mye for de enkelte kommunene, særlig i Distrikts-Norge.

— Innvandringen sprer seg godt utover landet, og har berget befolkningsveksten i veldig mange kommuner i Norge. Over 100 kommuner som tidligere hadde nedgang i folketallet, har nå oppgang. Det må sies å være en veldig positiv effekt som gir arbeidskraft og liv til distriktene.