Det viser en ny, internasjonal rapport som blant andre Oljedirektoratet har bidratt til.

Norge, Storbritannia, Tyskland og Nederland har gått sammen om å utrede muligheten for å gjøre Nordsjøen til et gigantisk deponi for den uønskede klimagassen.

270 millioner tonn CO2 tilsvarer utslippene fra mer enn 200 gasskraftverk som på Mongstad. Det er 4,5 ganger mer enn det årlige CO2-utslippet i Norge – all bilkjøring og transport inkludert. Denne mengden er basert på det mest optimistiske scenariet for fangst av CO2. Et annet anslag gir et lagringsbehov fra de fire landene på 46 millioner tonn CO2 i året fra 2030.

Direktoratet har bidratt

Basert på eksisterende og foreslåtte CO2-prosjekter i de fire landene, anslås lagringsbehovet til å være rundt 30 millioner tonn CO2 i året fra 2020. Dette viser en rapport det britiske konsulentfirmaet Element Energy offentliggjorde i går. Rapporten er kalt «One North Sea» – Nordsjøen som CO2-lager, og er laget med bidrag fra blant andre Oljedirektoratet.

«Norsk» CO2 vil bare utgjøre en liten andel av klimagassen som kan bli lagret i Nordsjøen. Det er anslått at Norge på sikt kan ha behov for å lagre rundt 5 millioner tonn CO2 i året.

Norge storimportør av CO2

Norge kan dermed, sammen med Storbritannia og Nederland, bli storimportør av CO2, transportert både med båt og gjennom rørsystemer i Nordsjøen. Sannsynlige CO2-eksportører til nordsjøområdet er Tyskland, Belgia, Nord-Frankrike, Sverige og Finland.

Rørinfrastrukturen aktørene ser for seg er mer omfattende enn dagens rørledninger for Nordsjøens olje— og gassindustri.

Mye må avklares før Nordsjøen som CO2-deponi er klart. Det gjelder ikke minst det langsiktige ansvaret for og kontrollen med de enorme deponiene i tomme olje- og gassfelt, og i ulike formasjoner flere kilometer under havbunnen.

Element Energy mener CO2-lagring kan bli en kjempeindustri, forutsatt at fangst, transport og lagring av CO2 blir en hjørnestein i fremtidens klimapolitikk i Europa.

Store summer i spill

Anslag fra Det internasjonale energibyrået viser investeringer i fangst og lagring i OECDs europeiske medlemsland på vel 40 milliarder kroner innen 2020, og 3550 milliarder innen 2050.

Fangst, i form av renseanlegg, koster mest, men transport og lagring vil legge beslag på 20–30 prosent av CO2-budsjettene.

Element Energy gir flere anbefalinger til myndighetene i Norge, Nederland, Tyskland og Storbritannia for at Nordsjøen skal kunne bli CO2-lager.

  • Potensielle lagringssteder må kartlegges og kvalitetssikres. En felles strategi må vurderes innen 2012.
  • Informere opinionen om problemer, utfordringer og ikke minst økonomisk potensial.
  • Myndighetene må utvikle regelverk, blant annet for at det skal bli tillatt å frakte CO2 over landegrensene. Man må avklare forholdet til CO2-deponienes naboland, overvåking og juridisk ansvar for deponiene, og ansvar for infrastrukturen som må bygges opp, både til havs og på land.

Zero er positive

Miljøorganisasjonen Zero er positive. De mener rapporten, under gitte forutsetninger, viser vei for fremtiden:

*Den viser at Nordsjøen er et meget velegnet sted for infrastruktur og lagring av CO2. Det gir håp om utvikling av en verdikjede for CO2 i regionen. Dette er noe de respektive myndigheter ikke kan feie under teppet. Her ligger store muligheter og utfordringene til nordsjølandene er klar: Dette må utvikles videre og gjennomføres i praksis, sier rådgiver Audun Rødningsby