Isbjørnene går vanskelig tider i møte dersom spådommen til et internasjonalt forskerteam, ledet av Ola M. Johannessen, slår til. Johannessen er direktør på Nansensenteret i Bergen og professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen,

Sist sommer var det nesten en million kvadratkilometer mindre is i området rundt Nordpolen, enn sommeren 1978.

— Det går mot et nytt minimumsår i år, forteller Johannessen, som jevnlig får inn satelittbilder og overvåker situasjonen.

Gjennomsnittstemperaturen i Arktis har gått opp nesten to grader, og det totale isdekket reduseres med tre prosent hvert tiår.

Menneskeskapt

— Den kraftige oppvarmingen vi har sett i Arktis siden 1980 er menneskeskapt. Det er i disse områdene vi først ser resultatene av global oppvarming, sier Johannessen, som blant annet har deltatt i FNs klimapanel sammen med 2500 forskere fra hele verden.

Han ønsker ikke å svartmale situasjonen, og ser mange positive effekter av at isen gradvis forsvinner.

— Vanligvis når man snakker om global oppvarming, er det bare negative konsekvenser man hører om. Selv om det er dramatisk at isen vil forsvinne, er det faktisk mange positive effekter også.

Han nevner Nordøstpassasjen nord for Russland som vil bli isfri. Det vil lette ferdsel og spare flere reisedøgn. Den voksende oljeutshippings-industrien i Murmansk vil få enklere vilkår. Russisk økonomi vil juble over at oljefeltene nord for Sibir blir mer tilgjengelige.

Økt fiskeri

Fiskeindustrien kan også håpe på lysere tider.

— Mindre is i nordområdene, kan bety mer fisk i havet, men det vet vi ikke sikkert enda, sier professoren.

En annen positiv effekt vil være at havets opptak av CO2 økes. I dag slippes det ut syv gigatonn menneskeskapt CO2. Havene absorberer to gigatonn årlig.

— Mer åpent vann i Arktis vil øke absorberingen av CO2 og hjelpe til med å redusere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Det kan gi en effekt som tilvarer Kyoto-avtalens fem prosent, spår Joahannessen.

Golfstrøm i motstrøm

Men nedsmeltingen av havisen, har også alvorlige konsekvenser. Medaljens bakside er at golfstrømmen som varmer kysten vår, vil få motbør.

— Det blir ingen ny istid, men det kan føre til en reduksjon av golfstrømmen på omkring 30 prosent over 40 til 50 år, sier Johannesen.

Klimaforskeren kan trøste forfrosne nordboere med at den økende drivhuseffekten vil bidra til varme og eksotiske somre her nord. Vintrene derimot blir ville og våte.