Navn: Elisabeth ArmandAlder: 77 årBor: NordnesJobb: Leder Eldre hjelper eldre.

Hvor vokste du opp? – De første fem årene på Domkirkeplass, vis-à-vis kirken. Derfra til Karensfryd på Laksevåg, som var et idyllisk sted med badefjære, robåt og lang, lang bilfri kjelkebakke, Fyllingsveien.

Hvor ville du helst bodd? – På Nordnes, der jeg har bodd noen få år og stortrives. Sjø på begge sider, kommunal gressbakke for soling, Nordnesparken i all sin prakt, alléen med digre trær fra Fredriksberg til Klosteret. Nordnes er best i Bergen.

Hvor går søndagsturen? – Til barndommens Løvstakken, men nå finner jeg ikke igjen starten på stien fra Laksevåg-siden. Turen går iblant rundt Store Lungegårdsvann, opp til Hansa og hjem igjen. Eller utstillingsrunde og vandring langs kaiene. Dessverre går ikke Beffen om søndagen. Biltur hvis gode venner ber meg med, og det skjer om våren.

Favorittrestaurant? – Holbergstuen er evigvarende, men i perioder svikter jeg og forsøker andre steder. Supperiet er et fint stikk innom-sted, og baren i tredje etasje i Logen. Der kan en gammel dame våge seg inn helt alene. Venner har tatt meg med til det underjordiske, med inngang fra Gågaten eller resepsjonen på Augustin. Fantastisk bar, hvite vegger, lav takhøyde, husk å dukke, vennlig betjening. Dit vil jeg ta tilreisende med meg.

Hvor handler du klær? – På loppemarked, det er en folkeforlystelse. Det regner med morsomme replikker i køen før dørene åpnes. Og Fretex, jeg er for gjenbruk. En og annen dyr sak kjøper jeg hos «min» dame hos Sundt. Hun som sier at den kler deg ikke, og som finner noe jeg liker, og som jeg bruker i tjue år. Hvis ikke en av mine døtre kommer og SER på plagget til jeg smelter, og gir det fra meg. Litt stolt.

De beste skillingsbollene? – Gamle Bergens boller, stekt i vedovn. Ingen andre duger.

Din bergenske favorittrett? – Fisk i alle fasonger, pale nesten best, torsk aller best. Lutefisk, namnam, men bare ved juletider.

Hva er du mest stolt over? – Torgallmenningen er blitt perfekt. Den nye kunstløypen fra DNS forbi Logen, Norge og så til alle galleriene frem til Lysverkene, langs Smålungeren. Det «nye» biblioteket er både til bruk og noe å vise frem. Ikke å forglemme, Nordnesparken, men det har jeg kanskje nevnt?

Hva ville du vist en turist? – Omtrent det jeg nettopp har sagt.

Hva er du minst stolt over? – Kollektivtrafikken. Én buss i timen, for eksempel på Nordnes, der det bor masser av gamle mennesker. Det er en skam, og slik er det flere steder i byen. Jeg kaster ikke bort tiden på å mislike rådhuset, men gleder meg heller over flere nye, vakre bygg i byen.

Hva savner du mest? – Kommer ikke på noe. Tilbudene er virkelig blitt formidable når det gjelder kultur.

Paraplyer i stativet? – Fra null til fem-seks. Jeg glemmer, og folk glemmer paraplyer. I regntiden, før i verden, var det masser av paraplyer slengt omkring. Det var bare et par nest som skulle til, og dermed fungerte de.

Mest romantiske stedet? – Jeg har ingen å være romantisk med, slik er det å ha gått ut på dato. Men skulle det skje igjen, måtte det bli i Nygårdsparken, om høsten, når alle fargene gløder. O vemod, O Nygårdspark.

Første kysset? – Det første var en misforståelse. Det andre var til å dåne av. En femti år gammel gubbe trykket en vennlig og var myk munn forsiktig mot femtenåringens blyge lepper, og den magre, lange jenterekelen knakk sammen i henrykkelse. Forelskelsen varer ennå, men flere kyss derfra ble det aldri.

Favorittbergenser? – Heldigvis mange, ingen nevnt, ingen glemt.

Orkesterplassen 17. mai? – Andre etasje i et lite hus på Engen.

Flotteste byfjell? – Løvstakken. Rene skjære nostalgien.

En god dag i Bergen? – Nordahl Grieg skrev om «Våren før våren», og for meg er det en dag i januar med fint vær, og en forvillet svarttrost som synger for tidlig. Der og da kommer gleden veltende med tanken på det vi har i vente — våren.

Ordfører for en dag? – En dag? Altfor kort tid til å gjøre noe som helst. Men ettersom jeg er god til å lage besøk, ville jeg gjort det. Laget et gedigent besøk for byens borgere.

EN BASTION: For Elisabeth Armand er Nordnes bastionen og strøket hun har bosatt seg i. Her ved Fredriksberg – en av mange perler i strøket. (FOTO: ARNE NILSEN)