— Det som gjør vårt prosjekt ekstra spenstig, er den store variasjonen. Fra oljefelt ute i havet, via knauser og strandlinje til fjellterrenget høyt oppe i Stølsheimen, sier daglig leder i Regionrådet Nordhordland, Elin Folgerø Byrknes.

I helgen satte hun seg på Paris-flyet sammen med biologiprofessor Peter Emil Kaland ved Universitetet i Bergen. Sammen skal de presentere Nordhordland for UNESCO-sekretariatet i Paris.

Det er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. I Norge er UNESCO mest omtalt i forbindelse med bevaring av verdensarven.

Arbeidet denne gangen representerer det stikk motsatte, sier professor Peter Emil Kaland. For Nordhordland jobber med å havne på UNESCOs liste over biosfæreområder, den såkalte MAB-liste (Man and Biosphere).

— Verdensarven går på fortiden. Det som er unikt og må bevares. Dette går på fremtiden og UNESCO regner dette som minst like viktig som arbeidet med verdensarven. Det handler om hvordan de som er små nå skal leve og ha det om 50-60 år.

Ingen osteklokke

I regionen står et offshore olje- og gassfelt og CO2-fangst på Mongstad sentralt. Det sammen med skjærgård og fjellknauser på 1300 meters høyde over havet, pirret selv de mest blaserte under en presentasjon av ideen i Finland nylig, forteller Kaland.

  • Nordhordland er fisk, vann, olje og natur og landskap. Vi kan ikke tenke oss å lage et biosfæreområdet uten de store ressursene våre. Det er det som gjør området spesielt, sier Kaland.

— Dette er i sin spede begynnelse. Vi håper at vi kan få med oss Gulen og Høyanger slik at vi får med oss tilgang til Sognefjorden.

Biosfærestatus skal ikke bety mer vern og stopp i utviklingen, understreker han.

— Dette handler ikke om å plassere en osteklokke over Nordhordland og stoppe utvikling. Tvert imot. Dette prosjektet er frem for Nordhordland og frem for strilene.

Kaland har sterk tro på at Nordhordland vil vinne frem hos UNESCO.

— Det er 564 slike områder i verden og over 100 slike i Europa, men fortsatt ingen i Norge. Det er på tide at Norge kommer på banen, sier han.

Forankring

En arbeidsgruppe i Regionrådet Nordhordland forbereder den lokale debatten som skal lede til et ja eller nei, om det skal sendes en søknad. Den trenger folkelig forankring.

  • Jeg ser bare fordeler og muligheter. Forskningen hjelper oss å gjøre de rette valgene. Plass på listen gjør oss synlige, og kan lette finansieringen av prosjekter, sier Lindås-ordfører Astrid Aarhus Byrknes som er med i arbeidsgruppen.
  • Gjør ikke krav om bærekraftig utvikling enhver ordfører skeptisk?
  • Ikke i denne settingen. Her blir det ikke nye vernekrav utover de vi har. Og skulle store ulemper dukke opp i prosessen, kan vi la være å søke, sier Knut Moe, ordfører i Modalen.
  • Prosessen er viktig, uansett hva det blir til, supplerer hans kollega Nils Marton Aadland i Meland.