• Angst er ikke farlig, men svært ubehagelig. Satt på spissen: Det eneste som virkelig er farlig, er å bruke angsten/angstreaksjonen som kompass for hverdagslivet. Da får du gradvis et mer begrenset liv gjennomsyret av uro, angst og ubehag — ikke sjelden ledsaget av depresjon. Så ikke stol på magefølelsen - den er feil!
  • En vanlig misforståelse er å tro at det er mulig å hindre en angstreaksjon eller å ha kontroll på tankene og følelsene. Det er et like håpløst prosjekt som å bestemme seg for å bli forelsket i den tredje personen man møter om morgenen. Men det er mulig å velge hva du vil gjøre når følelsene kommer. Det du gjør, vil være med på å forsterke eller minske angsten.
  • Hvis du bruker mye tid og krefter på å forsøke å forhindre angst eller ubehagelige tanker, vil hjernen oppfatte tankene og følelsene som viktige, og de vil forsterkes. Det innebærer at også det å gi angsten og de vonde følelsene mye oppmerksomhet gjennom f.eks. samtaleterapi, kan være med på å forsterke problemene - selv om hensikten er å finne årsakene og gi ny innsikt.
  • Det beste botemiddelet mot angst er å utsette seg for det du er redd for - det være seg tanker eller situasjoner. Ikke prøv å dempe ubehaget. Gjør det motsatte, «len deg inn i angsten». Da vil du ofte raskt kunne se store og gjennomgripende endringer. På den måten er angsten gull verdt - den er råmaterialet for forandring.
  • Hjernen er konstruert slik at læring om farer sprer seg som ild i tørt gress. Mens en tidligere trodde at det var tilstrekkelig å eksponere en liten flik av angsten om gangen (for eksempel gjennom en 45 minutters avtale i uken) og så satse på «selv-slukking» mellom sesjonene, har vi nå kunnskap som viser at det er lurt med sammenhengende slukningsarbeid for å unngå ulmebranner som blusser opp igjen.