I starten av uken gikk det ut en oppfordring til juristene på politihuset i Bergen. «Er det noen som har innsatte de kan løslate?»

Det er ikke første gang en politijurist må ta i bruk kreative metoder for å finne plass til en pågrepet person de har fått påtaleansvar for.

Trolig blir heller ikke oppfordringen den siste. I 20 år har Europarådets torturkomité kritisert Norge for at for mange pågrepne personer tilbringer for lang tid på glattcelle.— Situasjonen eskalerer hele tiden, og er nå verre enn noensinne. At vi behandler pågrepne personer slik, er noe hele Norge bør være flau av, sier advokat Einar Råen, som er styremedlem i Advokatforeningen i Hordaland og Sogn og Fjordane.

En kamp for å finne plass

Tirsdag ble problemet et tema på et samarbeidsmøte mellom politiet, Advokatforeningen, Kriminalomsorgen, Hordaland statsadvokatembeter og domstolene i Hordaland. Der fikk de høre at trengselen i politiarresten stadig blir større.

— Tre personer har sittet mellom fire og seks døgn i politiarresten, før de på henholdsvis tirsdag og onsdag ble overført til Bergen fengsel, sier Hildegunn Havsgård, leder for påtaleseksjonen i Hordaland politidistrikt.

Hun beskriver det som en daglig kamp å finne plass til pågrepne personer.— En del av øvelsene vi må gjøre jevnlig er å gå gjennom beholdningen av innsatte for å se om noen kan løslates før tiden. Av og til er det også nødvendig å vurdere løslatelse av personer som er innblandet i saker som er mindre alvorlig enn dem vi prøver å finne plass til, sier politiinspektøren.

Uten dagslys og toalett

At arrestanter sitter på overtid på glattcelle, har vært et problem i årevis. Europarådets torturkomité har kritisert praksisen etter hver eneste inspeksjon i Norge – i 1993, 1997, 1999, 2005 og 2011.

Regelen er at ingen skal tilbringe mer enn to døgn på glattcelle før de overføres til en ordinær fengselscelle.

— Dessverre er det nærmest blitt slik at oversitting i arresten er blitt regelen fremfor unntaket, sier politiinspektør Havsgård.

Forsvarsadvokat Einar Råen sier det er en stor belastning for arrestantene å tilbringe så mange dager i kjelleren på politihuset.— Folk tenker at det går greit, i og med at det er snakk om kriminelle. Men vi må ikke glemme at de ikke er dømt for noe. Det er flere uskyldige personer som har sittet i dagevis i arresten, sier han.

Bare et fåtall av glattcellene har vinduer, og de pågrepne må ringe i en klokke hver gang de må på do. Tilgangen på hygieneprodukter er også laber.

— Det er skrik, rop og støy natten gjennom, og de ser ikke dagslys. Flere av mine klienter forteller om depresjoner, ødelagt søvnrytme og forsvinnende matlyst. Dette er personer som allerede er veldig langt psykisk nede, fordi de er pågrepet i en straffesak. Da gjør slike opphold vondt verre, sier Råen.

«Hvor skal vi gjøre av dem?»

Det er Kriminalomsorgen som har ansvaret for å hoste opp nok fengselsceller til både varetektsfanger og innsatte som skal inn til vanlig soning. De har i underkant av 200 lukkede plasser til disposisjon.

Regiondirektør Per Våge forteller at det går et lite sukk gjennom Kriminalomsorgens korridorer, når mediene melder om store aksjoner hvor politiet har pågrepet flere personer samtidig.— Da tenker vi gjerne «hvor skal vi gjøre av dem?». Det er alltid fullt hus, og det må et voldsomt arbeid til for å finne plass. Politiet gjør sine egne vurderinger rundt arrestantene, mens vi må vurdere om vi har innsatte som kan få fremskyndet løslatelse eller flyttes til åpen soning, sier Våge.

Han håper politikerne på Stortinget snart kan sette av de midlene som trengs for at deres egne visjoner om flere fengselsceller skal settes ut i livet. Justisdepartementet har tidligere lovet at Bergens-området skal prioriteres neste gang fengselsvesenet skal bygges ut.

— Vi trenger ytterligere 100 lukkede plasser i Bergens-området for å fylle behovet, sier Våge.