Det er i grunnen pussig. Vi stavrer oss rundt hver gang fortauene dekkes av is, selv om problemet kan unngås med enkle hjelpemidler. Er det ren forfengelighet som hindrer oss i å sette brodder på føttene?

Jeg er ikke det spor bedre. Riktignok har jeg eid et par joggebrodder i noen år, men de er blitt liggende ubrukt i en skuff. Helt til i morges. Blank is dekket hele nabolaget i Ladegården, og jeg bestemte meg for å prøve broddene for første gang.

Det gikk overraskende bra. Broddene boret seg så godt ned i isen at jeg kunne gå raskt nedover de speilblanke bakkene inn mot byen. I Steinkjellergaten sto en fotograf fra BA klar for å ta bilder av Bambi-bergensere på isen. Han fikk seg nok noen blinkskudd denne morgenen, men ikke av denne karen, nei.

— Folk må lære av de gamle damene, sa jeg kjekt og viste ham hva jeg hadde på føttene.

Broddene holdt meg på beina forbi Bryggen og Torgallmenningen og helt inn i BT-bygget, der jeg møtte sjefredaktøren i heisen.

— Du er den yngste mannen jeg noen gang har sett som bruker brodder, sa Trine og flirte, før hun la til at det egentlig var veldig fornuftig.

Slik er det med brodder. Tøft er det ikke, men fornuftig. Og når det kommer til stykket: Hva er mest stilig? Å gå rett på ræv på glatte sko, eller å gå taktfast rundt med stål under føttene?

Hvorfor bruker ikke folk brodder? Si din mening i feltet under!