Prinsen av Wales og keiser Willhelm er blant dem som i sin tid sikret seg bergenssuvenirene tidlig på 1900-tallet.

Ved første øyekast ser de ut som nips og krimskrams. Men ved nærmere ettersyn skjønner man raskt hvorfor de ligger i monter. Tvinnete sølvtråder er nitid bygd opp til de vakreste nasjonalromantiske motiv, som vikingskip, miniatyr ølboller og skjeer. Mellom sølvtrådene er det lagt emalje før det hele er brent i ovnen.

— Dette er nips i høyeste klasse, sier førstekonservator Trond Indal ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Han forteller at filigransarbeidet har tradisjoner i Bergen tilbake til 1500-tallet.

Stolt barnebarn

Torolf Henning Larsen er sønnesønnen til Olai Bernt Larsen (1871-1947). Han snakker stolt om bestefaren sine ørsmå kunstverk.

— Bestefar var en særdeles dyktig fagmann.

Arbeidet hans bør ikke bli liggende i et skatoll og bare tatt frem hver jul, sier Larsen.

Etter en større utstilling for to år siden, bestemte Larsen og tre andre etterkommere at de ville tilby Kunstindustrimuseet arven sin. Han håper nå at flere vil gi vekk farfarens arbeid til museet.

Eksklusive suvenirer

— Disse gjenstandene blir nå en del av vår permanente utstilling «Det bergenske skattkammer». Disse eksklusive suvenirene var en av de viktigste eksportartiklene i Norge tidlig på 1900-tallet. Markedet var rike turister og velstående bergensere, forteller Indal.

Hvor mye suvenirene kostet da de ble laget, vet ikke Indal. Hva de er verdt i dag, vil han ikke si.

— Du vet, vi museumsfolk er ikke opptatt av pengeverdi. Det er betydningen av gjenstandene som er viktig, sier Indal.

Gullkantet avtale

I Bergen hadde Olai Bernt Larsen rykte for å være en særdeles flink gullsmed. I 1910 fikk han tilbud om jobb fra Marius Hammer, eieren av Norges største gullsmedverksted. Larsen ble formann ved verkstedet hans i 1910 og signerte en gullkantet avtale. Larsen fikk lønn dersom han ble syk i inntil to måneder og hele tre måneders oppsigelsestid. Noe slikt var ikke vanlig på den tiden.

Mellom første og annen verdenskrig var det nedgangstider. Markedet for de rådyre suvenirene stupte. Hammer var ikke langsiktig nok og fortsatte produksjonen av suvenirer. Noen år senere gikk bergensverkstedet konkurs.

STOLT BARNEBARN: Bestefar til Torolf Henning Larsen lagde suvenirer til rike utlendinger og velstående bergensere på begynnelsen av 1900-tallet. Nå er nipset en del av Vestlandske Kunstindustrimuseum sin faste utstilling.<p/>FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN