— Det føles godt at disse opplevelsene kan bidra til at andre får bedre hjelp og oppfølging, om en lignende katastrofe skulle skje igjen. Jeg ser nesten på det som en plikt, sier Nikolas Dale Skjerping, som er nybakt fylkessekretær i AUF i Hordaland.

20-åringen fra Osterøy er en av de overlevende fra Utøya som har fått invitasjon fra forskere ved Haukeland universitetssykehus om å bidra til forskning på konsekvensene opplevelsene 22. juli har fått for ungdommene. Overlevende mellom 16 og 25 år fra Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland skal bli undersøkt i en sofistikert MR-maskin, for å se om det har oppstått endringer i hjernene deres.

Skjerping har bestemt seg for å delta i prosjektet.

Svømte i kuleregn

På det nærmeste var han bare 15–20 meter unna Anders Behring Breivik. Skjerping overlevde ved å kaste seg ut i Tyrifjorden og svømme det han var kar for utover, vekk fra øyen.

Til slutt ble han plukket opp av en av de frivillige som hadde satt ut i småbåt.

— Det har gått bra med meg. Jeg har studert ett år, og er nå i full jobb. Vi har stort sett fått vært i fred, med unntak av noen journalister som har vært litt pågående, sier Skjerping.

I et drøyt år etter 22. juli opplevde han at minnene stadig ble rippet opp i, etter hvert som etterspillet etter terrorangrepet gikk sin gang. Medieutspill, avsløringer og ikke minst den ti uker lange rettssaken gjorde det vanskelig kun å se fremover.

— Verst var det de gangene avisene hadde bilde av ham på forsiden. Det var ikke noe gøy å se gjerningsmannens ansikt over alt, når man gikk en tur på butikken. Men etter det ble klart at Breivik ikke ville anke dommen, er det blitt enklere å komme seg videre, sier Skjerping.

Belastende for enkelte

Til sammen var mellom 50 og 60 ungdommer fra de tre fylkene på øyen da terroristen gikk til angrep. Forskerne ved Universitetet i Bergen håper at minst halvparten av dem vil stille opp.

Kjetil Vevle, AUF-medlem og bystyrerepresentant for Ap i Bergen, er positiv til prosjektet.

— Jeg deltar gjerne, men er ikke blitt kontaktet ennå. Det bidrar positivt til forskningen og hjelpeapparatet i eventuelle fremtidige kriser, sier Vevle.

Heller ikke han synes han har fått for mange henvendelser fra forskere eller andre personer som ønsker å kartlegge hvordan de Utøya-overlevende har det.

— Men jeg skjønner at slike henvendelser kan virke belastende for enkelte. Personlig ser jeg det som utelukkende positivt å delta, siden det bidrar til mer informasjon og kunnskap i ettertid. Heldigvis velger en selv hva en vil stille opp på, sier AUF-eren.