• Yes, eg klarte det, jublet 53-åringen Tore Myhr Nilsen på ekte bergensk da han klappet til kai med seilbåten «Quint» ved Torgutstikkeren. Ved 14-tiden i går var en ni måneder fantastisk seilas fra Karibia til Bergen over.

Men enda viktigere: Tore nådde målet om klare en tøff utfordring og takle sin egen sykdom under uvante og ekstreme omgivelser. For en tid siden ble det nemlig konstatert at Tore hadde fått sykdommene Meniers, som gir plutselige anfall ved stressituasjoner, og Tinnitus (øresus). For å bevise overfor seg selv at han kunne mestre plagene sykdommen gir, valgte ha å gjøre sitt livs seilas.

Da det hele var over i går, ble Tore møtt med norske flagg, klemmer og champagne av familie og venner på kaien. Og selv smilte han om kapp med solen.

Alene over Atlanteren

— Et utrolig tur, sier seileren selv, som la ut på havet omtrent uten seilerfaring. Myhr Nilsen kjøpte nemlig den 44 fots seilbåten i Karibia uten noen gang å ha vært seilbåtskipper. Seilererfaringen begrenset seg til å ha vært mannskap på to lystseilaser til Shetland og Danmark.

Siden starten 8. oktober i fjor har han seilt i Karibia, rundt Cuba, Bahamas over Atlanteren til Azorene, Irland, gjennom Caledonienkanalen og over Nordsjøen hjem til Bergen. Den tøffeste delen av seilasen - fra Cuba til Azorene - var han helt alene om bord. I Karibia hadde han selskap av barna sine, den siste måneden fra Azorene og hjem har kameraten Helge Blomgren vært med.

— Seilasen har vært helt fantastisk. Dette har vært mitt livs år. Det har vært tøft, og jeg har hatt motgang. Men samtidig har det vært veldig givende. Nå kommer jeg hjem som et nytt, rikere og fremfor sterkere menneske, sier han på kaikanten.

Klarte seg i to stormer

Ferden over Atlanteren har slett ikke vært noen kosetur. To ganger har det nesten gått galt. Under en storm med tornadoer i Floridastredet fikk han et tau i roret og møtte søke nødhavn i Miami. Da hadde seilbåten så sterk slagside at han kunne sove på veggen. Mellom Bahamas og Azorene ble han utsatt for tre dager med full storm. I syv meter høye bølger slo en svært brottsjø over hele båten på langs. Men også denne gangen gikk det bra.

— Jeg har hatt en god sjøbåt. Denne seilbåten har vært akkurat som et egg på havet, sier han.

Den 53 år gamle seileren legger ikke skjul på at han er stolt over å ha gjennomført seilasen.

— Noe slikt burde alle gjøre når de passerer 50 år. Jeg mener selvsagt ikke at alle bør seile over Atlanteren. Men å finne på en skikkelig utfordring, leve ut livet og lære seg selv å kjenne på ny er utrolig spennende og lærerikt.

Vant til ensomheten

— Men ensomt må det vel også ha vært?

— Jo man bli ensom alene på havet. Men jeg ble etter hvert vant til det også. Å lære å forholde seg til ensomheten er også viktig. De ensomme dagene har i alle fall ikke overskygget de fantastiske opplevelsene, sier han.

Blant de mange som stilte på Torgutstikkeren for å ønske Atlanterhavsfareren velkommen hjem, var foreldrene, Bernhard (93) og Ågot Nilsen (85). De har ikke problemer med å innrømme at de har vært redde for sønnen sin.

— Ja, det har vært noen våkenetter. Vi har vært redde for ham. Men nå er det bare deilig å få Tore hjem i levende live. Det er veldig godt å vite at han er kommet fra denne reisen i god behold. Og det er ubegripelig at en av våre har greid dette, sier Bernhard og Ågot mens sønnen seiler sjarmøretappen inn Vågen ni måneder og åtte dager etter at eventyret startet.

MOTTAKELSE: Slekt og venner sto på kaien og ventet med flagg og champagne da seilbåten «Quint» seilte sjarmøretappen inn Vågen.