I Klokkarvik frykter naboene å bli overkjørt av UDI.

— Vi vil ikke protestere. Norge har plikt til å ta imot flyktninger, og ett sted må de bo. Men dersom vi skal få 100 asylsøkere i nabolaget, må ressursene først være på plass, sier Elina Brandt-Hansen og Jon Severud.

De er nærmeste naboer til det planlagte asylmottaket i Klokkarvik. Nedlagte Sund Sjukeheim er blant byggene UDI har sett på når etaten er på desperat leting etter steder å plassere nye asylsøkere.

Årsaken er den kraftige økningen av asylsøkere til Norge. Antallet er tredoblet på ett år, og vil trolig ende på rundt 15.000 i år.

Ikke skuffet

UDI har sendt brev til alle norske kommuner med bønn om å være med på en nasjonal dugnad. I disse dager blir forespørselen diskutert på rådhus landet rundt.

BT har innhentet svar fra samtlige kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Kun 9 av de 59 kommunene svarer positivt.

— Jeg skulle gjerne sett at flere var positive, men jeg tror ikke jeg skal være så skuffet, sier regiondirektør Atle Berge i UDI Vest.

Han begrunner det med at det tross alt er en sjettedel som svarer ja, til tross for mye negativ mediefokusering på asylmottak. Dessuten sier 17 kommuner at de ikke vet hva de skal svare UDI, eller at forespørselen ikke er behandlet ennå. De resterende 33 svarer nei.

— Potensialet er stort. Dessuten legger jeg merke til at kommunene som har asylmottak fra før, er positive. Det betyr at de ikke er skremt av det, tvert imot. Erfaringen vår viser at asylmottakene etter hvert finner sin plass i lokalsamfunnet, sier Berge.

Trenger 700 plasser

UDI Vest har fått i oppdrag å skaffe nye mottak for 700 asylsøkere, og har hittil inngått avtaler i Bergen og Voss. I tillegg har regiondirektøren reist Vestlandet rundt for å se på andre mulige lokaliteter.

En av dem er det nedlagte sykehjemmet i Klokkarvik. Et privat firma har kjøpt bygget, og ønsker ifølge VestNytt å opprette et mottak med rundt 100 plasser.

— Vi vet om planene, men har hatt en del innvendinger, sier ordfører i Sund, Albrigt Sangolt (H).

Han sier at kommunen har gode erfaringer med å ta imot flyktninger, men er bekymret for om bygden vil klare å håndtere 100 nye innbyggere.

Også naboene til det mulige mottaket er urolige, selv om de ikke er avvisende.

— Vi har mange spørsmål vi vil ha svar på: Hvor mange kommer? Hvordan blir bemanningen? Vil det være tolk, så vi kan snakke med dem? Og hvordan skal de integreres? spør Brandt-Hansen og Severud.

Bekymret rektor

Ingrid Schei i nabohuset er også skeptisk.

— Det er klart vi må hjelpe folk. Men dette blir for voldsomt for en liten bygd, sier hun.

Det bor under 600 personer i Klokkarvik. Skolen har 85 elever, deriblant åtte som går i en innføringsklasse for fremmedspråklige.

— Vi har god erfaring med internasjonale elever, men trenger å bli tilført ressurser i form av spesialpedagoger og morsmålslærere og lignende hvis det skal komme mange flere, sier rektor Aud Lillian Rong.

Hun frykter at skolen og lokalsamfunnet ikke får tid til å forberede seg. Dessuten er hun bekymret for infrastrukturen. Det går få busser, og det er syv kilometer til nærmeste butikk.

Får tilbudene fredag

Atle Berge understreker at det langt fra er avgjort om Klokkarvik skal få et asylmottak. Først 5. september vil UDI ha mottatt tilbudene om å drive asylmottak.

— Men vi har sett bygningen, og den er ikke uegnet til å bruke som mottak. I alle kommunene som blir valgt ut til å få nye mottak, vil vi holde informasjonsmøter, sier han.

Kommunene har ikke plass

For liten, for trangt og for små ressurser. Det er begrunnelsene til de 32 kommunene som sier nei til asylmottak.

Ordførerne begrunner i hovedsak avslagene med tre forhold:

  • Kommunen deres har for få innbyggere. Så store mottak som UDI legger opp til, vil bli for dominerende i lokalmiljøet.

– Vi er positive til å ta imot folk. Men UDI har foreslått å plassere 125 asylsøkere på nedlagte Ryggjatun hotell. Det blir for mange for en liten kommune, sier for eksempel varaordfører Ottar Steine (Ap) i Aurland.

  • Det finnes ikke ledige lokaler eller boliger som kan brukes.

– Hos oss har vi mye industri og mange utenlandske gjestearbeidere. De bruker faktisk opp all ledig boligkapasitet. Så det er vanskelig å se for seg et asylmottak i tillegg, sier Roger Silden (Ap) i Vågsøy.

  • Kommunen har ikke nok ressurser innen skole, helsetjeneste eller tolketjenester.

– Vi har rett og slett ikke kapasitet til å ta imot så mange innbyggere på en gang, sier Jon Askeland (Sp) i Radøy.

Han understreker at det ikke er hjertelaget det står på, men praktiske vanskeligheter.

Flere ordførere er skeptiske til om tilskuddet fra staten vil dekke de reelle utgiftene. Et mottak med 100 asylsøkere utløser kompensasjon fra UDI på drøye 800.000 kroner (se faktaboks). I tillegg kommer det ekstra penger til skolene og til norskopplæring. Regiondirektør Atle Berge i UDI Vest mener det skal være nok.

– Etter en kartlegging av kommunenes faktiske utgifter ble tilskuddene doblet fra og med juli i år, så det skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter.

Berge skjønner likevel uroen i mange kommuner.

– Det er ikke tvil om at vi har en utfordring, men jeg tror vi skal klare å få på plass nok mottak i løpet av vinteren.

ØNSKER VELKOMMEN: Elina Brandt-Hansen og Jon Severud vil ikke sette seg på bakbeina dersom de får et asylmottak som nabo i Klokkarvik. Men de savner mer informasjon og mener staten må sørge for nok ressurser. - UDI må rydde vekk engstelsen hos folk, sier de.
Strand, Knut
KAN BLI MOTTAK: Det nedlagte sykehjemmet har stått tomt i tre år, og er solgt til firmaet B Telle Trearbeid AS. Opprinnelig var planen å bygge boliger her, men nå kan det bli asylmottak.
Strand, Knut