Landbruksministeren opplyser i samtale med Bergens Tidende at han tidlig på vårparten vil legge frem det endelige forslaget til ny konsesjonslov, slik at Stortinget kan behandle saken før sommeren. Han tar sikte på at den nye loven kan tre i kraft fra 1. januar 2004.

— Jeg har store forventninger til den nye loven som omfatter bruk med inntil 20 mål fulldyrket jord. Dette er for øvrig i samsvar med det typiske vestlandsjordbruket, sier Sponheim som strutter av reformiver.

Til bygdenes beste

Så får det heller være at Norges Bondelag og andre aktører i landbruksnæringen vender tommelen ned og advarer på det sterkeste.

Statsråden kjenner seg trygg i sin sak. Han mener at det er til næringens og bygdenes beste at det blir lettere å omsette eiendommer av denne størrelsen.

De som frykter at det lokale selvstyret og den lokale innflytelsen skal bli skadelidende, kan ta det helt med ro, ifølge politikeren fra Ulvik. Han påpeker at kommunene får økt ansvar og kan bestemme om det likevel skal være boplikt i enkelte tilfeller.

Landbruksjus for fall

Lars Sponheim røper at han har flere kort i ermet. Det neste blir å røske opp i alt som heter landbruksjus. Han nevner blant annet jordloven som ett av mange eksempler på et lovverk som ble laget for en helt annen tid enn den vi nå lever i. Det har etter hans skjønn hatt flere uheldige virkninger:

— Det er ikke bare i Sogn og Fjordane at det er produsert så mange Frp-sympatisører fordi landbruksjusen er stivbent og gammelmodig!

Dette akter jeg å gjøre noe med, og jeg kommer til å prioritere arbeidet med å samle og modernisere lovregler som griper inn i bøndenes virke, slik at vi kan få en felles landbrukslov. Da får vi også en mer oversiktlig situasjon enn den vi har i dag, understreker han.

Ost fra egen gård

Statsråden, som er landbruksøkonom av utdannelse, tripper også etter å bryte ned mest mulig av det han kaller «sosialdemokratiske holdninger til norsk landbruk»:

— Det må være slutt på den tiden da alle skal være like. Dette A4-landbruket har for lengst overlevd seg selv. Fremtiden ligger i at mer av matproduksjonen kan bli direkte knyttet til den enkelte bonden.

Jeg ser om få år for meg at en lang rekke bønder satser på foredling av melkeprodukter, som for eksempel ost som er laget på egen gård. En av oppgavene blir da å lære bøndene markedsføring.

Pinnekjøtt fra Tynset?

— Har de noen som helst sjanse i konkurransen med landbrukssamvirket?

— Ja, absolutt, for jeg er overbevist om at den største faren for norsk landbruk er at det satser på sterkt på Tine og Gilde og for den saks skyld Norsk Kjøtt. Disse gjør den store feilen at de sletter alle spor tilbake til den enkelte bonden.

— Når for eksempel Norsk Kjøtt overfører produksjonen av pinnekjøtt fra Nordfjord til Tynset, så er det ytterst uheldig. Når vestlendingene spiser pinnekjøtt, skal de vite at det i så fall kommer fra Tynset! Produsenten må bli tvunget til å sette Tynset på varedeklarasjonen.

— Det er på tide at det blir tatt et oppgjør med de store samvirkeorganisasjonene, for det er opplagt feil at de sletter sporene på denne måten, sier Lars Sponheim.

<b>Ny landbruksjus:</b> I tillegg til ny konsesjonslov akter Lars Sponheim å modernisere alt som heter landbruksjus og samle det i ett lovverk. (Foto: Håvard Bjelland)