Siden september i fjor har realkompetansestudentene lest seg gjennom grunnkurs og VK1 for hjelpepleiere. Kursene har de tatt på kveldstid, ved siden at jobben. Om syv måneder skulle innsatsen premieres med fagbrev, noe som betyr høyere lønn, bedre arbeidsforhold og mulighet til å utføre flere arbeidsoppgaver. Trodde de.

— Da vi sluttet på skolen i juni fikk vi beskjed om å møte opp igjen 20. august for å ta fatt på siste økt. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg fikk brev om at kurset ikke ville starte likevel. Vi er jo nesten ferdig, sier Ingeborg Byrknes.

Hun er ikke den eneste som er fortvilet over forslaget om å spare penger på å kutte voksenopplæring. Bergens Tidende møter 10 særdeles frustrerte kvinner, som ikke skjønner at de kan nektes å fullføre utdanningen de er kommet så godt i gang med.

Løfte om jobb

Vigdis Brattebø Møster har reist fra Eidslandet til Knarvik, en strekning på syv mil hver vei, en eller to ganger hver uke siden september.

— Jeg har fått dekket reiseutgifter av arbeidsgiver mot at jeg binder meg i to år etter at jeg har fått fagbrev. Men nå ser det ikke ut som om det blir noe fagbrev med det første, så fast jobb kan jeg nok bare drømme om. Kanskje jeg må betale tilbake pengene jeg har fått, også, sier hun.

Kvinnene har alle lang erfaring som hjelpepleiere, men de har ett problem. Så lenge de ikke har fagbrev har de ingen mulighet til å få fast jobb.

— Vi har heller ikke lov til å gi pasientene medisiner. Jeg jobber i hjemmesykepleien, og vi må alltid være to på vakt, en som gir medisiner og en som vasker og steller, sier Hege Ramsdal.

Paradoksalt

Kvinnene føler seg lurt av fylkeskommunen.

— Jeg føler meg holdt for narr. Her står vi så å si med fagbrevet i hånden, også får vi beskjed om at vi ikke får fullført utdanningen. Når det samtidig er skrikende mangel på hjelpepleiere i Norge er det et paradoks at vi ikke får fullføre utdanningen, sier Kate Hosøy oppgitt.