— Er det en eller to e-er i jakke?

Unni Rødland Mikkelsen, assistent ved Kleppe skole hjelper Elisabeth Hovd (8) med leksene.

— Hm…

Hovd (9) legger hånden på haken. Tenker.

— Det er vel bare en? sier hun og ser spørrende opp på Mikkelsen som nikker.

Klokken er 13.15. En halvtime med leksehjelp ligger foran de rundt 20 elevene i klasserommet. Til sammen er det 175 elever som får hjelp til leksene ved skolen daglig. Det er hele 70 prosent av alle elevene mellom første og fjerde trinn.

I en fersk rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som omhandler barnefamiliers tilsynsordninger kommer det frem at tre av fem elever på grunnskolenivå benytter seg av tilbudet om gratis leksehjelp. Størst prosentandel er det blant foreldre med aleneforsørgere, i familier der mor ikke er i arbeid og blant lavinntektsfamilier.

Hvilepute for foreldrene

Ved kleppe Skole sin SFO har leksehjelpen blitt en hitt. Rektor er glad for engasjementet, men likevel skeptisk til leksehjelpens inntog i SFO-ordningen.

— Jeg er redd for at det blir en hvilepute for en del foreldre. Det kan hende noen av dem tenker at barna blir ferdige med leksene her. Selv om de får hjelp her, er det utrolig viktig at foreldrene bruker tid på å gjøre lekser med barna også hjemme, spesielt når det kommer til lesing, sier Britt Marit Gundersen, rektor ved skolen.

Hun forteller at det ikke har nok assistenter til en undervisning.

— Vi får ikke gitt så god hjelp som vi kunne gitt, hadde vi hatt økt bemanning, men vi gjør så godt vi kan, sier hun.

Steffen Handal, medlem av Sentralstyret i Utdanningsforbundet mener leksehjelpen ofte gjør barna og deres foreldre en bjørnetjeneste.

— Den tiden barna gjør lekser med sine foreldre er svært viktig for at foreldrene skal følge med på hva barna driver med. Den er også viktig i forhold til at barn og foreldre får mer tid sammen. Fordi det er ingen som kvalitetssikrer undervisningen ved leksehjelpen, vet vi ikke noe om nivået hjelpen ligger på, mener han.

Han henviser til tallene for antall lærer eller forskoleutdannede i SFO i undervisningsåret 2010/2011. På landsbasis er det bare 81. 453 ansatte av i alt 745.094 som har godkjent lærer- eller forskoleutdanning.

— Jeg ser at behovet er der, men mener dette er feil bruk av ressurser, sier han.

Får komme litt i gang

Leksehjelper Mikkelsen er overbevist om at barna nyter godt av tilbudet.

— Jeg mener dette er til god hjelp for barna. De får komme litt i gang med leksene før de kommer hjem, så kan foreldrene hjelpe dem med resten, sier hun.

I klasserommet er det musestille. På et ark av ruter regner Selma Grøtan (9) ut dagens mattelekse. Ivrig kaster hun hånden i været med en gang hun lurer på noe.

— Det er gøy å gjøre leksene her. Jeg får hjelp i norsk, når jeg for eksempel ikke forstår et ord. Når jeg kommer hjem, er jeg nesten ferdig med leksene og får bare litt hjelp av mamma og pappa. Jeg får mer fritid, forteller hun.

Rektor Gundersen forteller at elevrådet hvert år får 10.000 kroner de kan bruke til hva de vil. I år var det klar tale.

— De vil ha leksehjelp også for elevene mellom 5. og 7. klasse. Det sier litt om engasjementet her, sier hun og ler.

MATTE: Leksen i matte må - som all annen lekse - gjøres, enten på SFO eller hjemme.
ØRJAN DEISZ