• Det er mye godt humør hos de borgerlige lederne, mens Göran Persson og hans folk henger med geipen og er aggressive.

Slik beskriver kommentatoren Claes Arvidsson i Svenska Dagbladet noe av stemningen og gemyttene som preger den svenske valgkampen. Ikke alle mestrer nervepresset.

Om to uker går broderfolket til urnene for å velge ny Riksdag. Det blir en usedvanlig spennende sluttspurt, for mye tyder på at det ender med nesten dødt løp mellom de to store blokkene, ifølge meningsmålingene. Sosialdemokratene («sossarna») har hatt regjeringsmakten i sammenhengende tolv år og har all grunn til å bite negler. Faren for å miste makten er større enn på svært lenge.

— Det er på mange måter Göran Persson mot utfordreren Fredrik Reinfeldt, for mer enn før dreier svensk politikk seg om tillit til personer, svarer lederskribent Ingvar Persson i Aftonbladet.

De erfarne kommentatorene er begge enig om at de borgerlige er mer sammensveiset enn før, og dermed farligere for Persson. I samtale med Bergens Tidende våger de likevel ikke å spå hvem som trekker det lengste strået. Men dess høyere valgdeltakelse, dess større sjanse har regjeringen for å overleve, mener de.

Et ubeskrevet blad

Hvem er så denne Reinfeldt som tar mål av seg til å bli ny statsminister?

Her til lands er han et ganske ubeskrevet blad. Den 41-årige lederen for de konservative (Moderaterna) er likevel ingen politisk novise. Han har sittet i Riksdagen i snart seksten år, og har møysommelig vært med på å bygge opp den såkalte alliansen mellom Folkpartiet, Centern, Kristdemokraterna og hans eget parti.

Dette har resultert i at de fire for første gang i historien har greid å samle seg om et relativt fyldig valgmanifest, hvor kampen mot ungdomsledigheten er viktigste agnet. I Sverige er det en oppsiktsvekkende begivenhet at de borgerlige står så pass samlet. De har riktignok samarbeidet i regjering tidligere, men aldri før vært så helhjertet innstilt på å regjere i lag - og så «humørfylt» som denne gang.

Sverige går jo godt!

Men hvorfor skifte hestene som drar den svenske vognen? Svensk økonomi går jo strålende, selv om nærmere fem prosent av den arbeidsføre befolkningen går på ledighetstrygd. Sysselsettingen og antall nye bedrifter øker samtidig sterkt. Dette er også Göran Perssons kronargument. Han lener seg tilbake og stoler på at slik vil også den vanlige svensken resonnere når det kommer til stykket.

Claes Arvidsson mener likevel at han er mer urolig enn han later som. I fjernsynsutspørringer er Persson blitt sint og oppfarende, og røper at han er på tuppa. Mange legger også merke til at han har valgt den velkjente hersketeknikken - å opptre nedlatende og arrogant overfor sine utfordrere.

— Vi skal ikke se bort fra at den påfallende passiviteten i kampen mot ledigheten kan bli avgjørende, ja, at den vil straffe seg på valgdagen. For «sossarna», som alltid har gått i bresjen mot ledigheten, er det noe nytt at de borgerlige er mer offensive når det gjelder konkrete tiltak for å få folk ut av ledighetskøen, sier han.

Det er også grunnen til at det har kokt over for ordføreren i Göteborg, som til og med er venn og partifelle av statsministeren. Han har sagt åpent fra at han undres over denne tafattheten fra landets statsminister.

Skatt og kjernekraft

Ved siden av ledigheten er det først og fremst skattepolitikken som har vært dominerende tema hittil. Sosialdemokratene har reagert sterkt på at de borgerlige lover å avskaffe eiendomsskatten. Det vil bety både et formidabelt inntektstap for statskassen, samtidig som det vil oppstå nye skjevheter.

I striden om kjernekraftverkene er man enig om status quo. Ingen ønsker å bygge nye, samtidig som man heller ikke vil avvikle eller stanse flere reaktorer. Endatil Centern, som har ivret sterkest for å få slutt på denne type energitilgang, har bøyet av.

Venter på Jane Fonda

I denne kampfasen før et valg vil som oftest småpartiene komme helt i skyggen av de store. Men både Miljöpartiet og Vänsterpartiet er klar over sin reelle makt. Uten deres støtte blir det ingen Persson-regjering. De har fått mersmak etter de fire årene som er gått. Istedenfor å sitte litt på sidelinjen, som klakører i Riksdagen, vil de ha en fot direkte inn i regjeringen. Göran Persson har ikke smelt igjen døren, men bare svart at han vil avvente valgresultatet for å se om det gir grunnlag for forhandlinger.

Den kjente feminist og sosialistleder Gudrun Schyman er et kapittel for seg. Nå står hun i spissen for partiet Feminint Initiativ (FI) og har kavet febrilsk for å få nok velgere til å slippe gjennom nåløyet og sikre seg et sete i Riksdagen. Men muligheten er liten, for hun mangler åpenbart mye for å nå over sperregrensen på fire prosent. I denne fortvilte situasjon har hun appellert til den aldrende amerikanske skuespillerinnen Jane Fonda om å komme til Sverige for å jage kvinnene opp av stolen.

Og divaen er villig. Hun har lovet å innfinne seg et par dager før valget.