TRULS SYNNESTVEDT

Det var en gjeng muntert bekymrede skoleelever som torsdag la seg på forskningsbenken på Nevrologen på Haukeland Universitetssykehus.

«Nestemann», roper seksjonsoverlege Håvard Skeidsvoll og fester elektroder på en spritvasket guttelegg.

— Kjenner du noe? spør en nysgjerrig nestemann i køen som skal til pers.

— Ja, det prikker litt, innrømmer han som ligger med rykninger i tærne. Elevene går i klasse 6a på Paradis skole. De er deltakere i sitt eget forskningsprosjekt. Godt assistert og fulgt opp av leger på Nevrologisk avdeling.

De skal undersøke hva kroppshøyde betyr for hastigheten til nerveimpulser.

— Nå hacker jeg meg inn på nervene dine, sier mannen i den hvite legekittelen spøkefullt til 11-åringen på benken. På skjermen danser grønne og hvite striper. Det høres usikker latter fra køen.

Presenterer selv

Resultatet av elevprosjektet skal presenteres i neste uke. Ikke av legene, men av elevene, i et innlegg under de sjette Forskningsdagene.

Sammen med lærer Sissel Wogn-Henriksen har seksjonsoverlege Håvard Skeidsvoll og hans kollega Harald Aurlien lagt til rette et undervisningsopplegg om nervesystemet.

Torsdag ble opplegget toppet med «feltarbeid» på Nevrologen. Elevene ble høydemålt før de havnet på benken med elektroder på høyre legg - og fikk små strømimpulser mot enkelte nerver.

— Underveis leser vi av hvor raskt nerveimpulsene går hos den enkelte, forteller Skeidsvoll.

Han er minst like spent som alle andre på i hvilken grad det vil vise seg at impulsens hastighet til nervene vil variere med kroppshøyde.

— Dette er lite påaktet og vil ved sykdomsutredning kunne ha betydning for vurderingen av hva som er normalt eller ikke, sier legen.

Grunnkurs i forskning

På forhånd har seksjonsoverlegen og kollega Harald Aurlien gitt de unge «forskerne» et kjapt grunnkurs i forskning.

— Hva er forskning? spør overlegen.

Mange hender i været.

— Å finne ut ting, svarer én elev.

— Å finne ut mer om en ting, sier en annen.

— Helt rett, alle spørsmål er ikke besvart i bøker, derfor må vi prøve å finne ut selv, svarer Skeidsvoll.

Øynene i auditoriet blir store når elevene før høre at nerveimpulser kan gå med en fart som tilsvarer 50 meter i sekundet.

Så er det på tide å komme i gang med «the real thing». Av med sko og strømper, fotvask med sprit og så opp på benken og på med elektrodene, en etter en.

— Gjør det ondt, Hansi? spør kameratene førstemann opp. - Nei da, men det prikker litt, svarer Hansi'en.

Lav - høy

I dagene frem til Forskningsdagene skal elevene jobbe med å systematisere funnene som ble gjort på Nevrologen.

Det gjør de på den måten at de deler seg i to grupper, de laveste og de høyeste, og regner ut gjennomsnittsverdiene for gruppene.

— På det grunnlaget skal vi kunne si om det er mulig å påvise forskjeller i hastigheten til nerveimpulser ut fra elevenes høyde, sier seksjonsoverlegen.

Svaret får vi neste fredag.

Det blir nervepirrende venting.

MÅLES: Høyden er en viktig del av forskningsprosjektet. Her blir Mats H. Andersen målt. målt av assistentlege Ellen Merete Hagen. I køen (bakfra) Ingvild Kayser, Jonas Bergmann, Evelinn H. Eeg, Pernille A. Hole, Martine Sandøy og Christian Ø. Bull. <br/>Foto: JAN M. LILLEBØ
PÅ BENKEN: Henrik T. Johnsen fra klasse 6a på Paradis skole venter spent på at seksjonsoverlege Håvard Skeidsvoll ved Nevrologisk avdeling skal sette strøm på elektrodene. Klassekameratene Christian Kendall og Mats H. Andersen (nærmest) står for tur.