«Retten finner således at de av saksøkers beskrevne uttalelser, kontrolltiltak, kroppsspråk og beslutninger han har vært utsatt for, har foregått under slike omstendigheter, og vært av en slik art og omfang, og dessuten foregått over et så langt tidsrom, at dette må betegnes som mobbing og trakassering. De virkemidler avdelingsleder har brukt i sin ledelse og styring av Sørensen må således betegnes som utilbørlige og uetiske», skriver tingrettsdommer Ronny Bølgen i sin kjennelse.

Han legger imidlertid til at det ikke foreligger noe som tilsier at avdelingsleder har handlet med noen form for skadehensikt, men at hensikten har vært å få Sørensen til å innordne seg gjeldende regelverk.

Ingen vitner

Det spesielle i denne saken er at det dreide seg om en sak der det ikke var vitner til den mobbingen og trakasseringen som saken dreide seg om.

Retten har i sin bevisvurdering tatt utgangspunkt i at saken startet ved at Sørensen ble overført til en annen avdeling. Dette skjedde etter at det i 1996 oppstod en negativ kommunikasjonsform mellom den tidligere avdelingslederen og Sørensen.

Den tidligere avdelingslederen var kjent med at Sørensen var imot overføringen, og retten mener at den fant sted for at den nye avdelingslederen fremsto som en som kunne takle saksøkeren. Retten mener at beslutningen om overføring skjedde på grunnlag av en uforsvarlig prosess. Måten det skjedde på la i seg selv grunnlag for et dårlig klima.

Retten karakteriserer avdelingslederen som styrende og kontrollerende, og som innførte innstramninger og kontrollrutiner som en tidligere betrodd medarbeider måtte oppleve som krenkende og ydmykende.

Retten har lagt vekt på at Sørensen har følt avdelingslederens kroppsspråk som trakasserende, og at han ble utsatt for en gjennomført nedlatende holdning. Andre vitner bekreftet i retten at avdelingslederen hadde en lederstil som var arrogant, med et ovenfra-og-ned-stil og et kroppsspråk som kunne virke konfliktskapende.

Depresjon og uførhet

Retten finner at det er årsakssammenheng mellom den behandling saksøkeren ble utsatt for og den depresjonen som førte til at han ble ufør.

Normalt er det den skadelidte som har bevisbyrden for at det er en årsakssammenheng. I denne saken finner retten imidlertid å pålegge Nera bevisbyrden for en eventuelt annen årsak. Dette på bakgrunn av at den uforsvarlige prosessen som førte til skifte av avdeling i seg selv la grunnlag for et dårlig klima mellom saksøker og avdelingsleder.

Retten legger også vekt på den tidsmessige sammenhengen som er til stede mellom de klanderverdige handlingene og utbruddet av saksøkers sykdom

Nera Mechatronics dømmes til å betale til sammen 1,2 millioner i erstatning. Av dette er 157.000 kroner ménerstatning, resten kompensasjon for inntektstap og skatteulempe som saksøker har fått etter at han ble syk og ufør.