TORHILD JOHANSEN

BERIT KVALHEIM

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har ferdigbehandlet i alt 64 søknader om erstatning fra pasienter som mener de ble hepatittsmittet på ulike norske sykehus. 32 personer har fått slik erstatning, gjennomsnittlig på 275.000 kroner. Nøyaktig halvparten har fått avslag, de fleste på grunn av foreldelsesfristen på 20 år. Nå står striden om hvorvidt 20-års fristen kan oppheves i denne helt spesielle saken. Helse— og omsorgsdepartementet har satt i gang et arbeid for å se på hepatittsaken. Spørsmålet om foreldelse er trolig blant tingene som skal diskuteres.

Torhild fikk avslag

Torhild Johansen fikk flere blodoverføringer i forbindelse med en større kreftoperasjon i 1978 men ble først testet for hepatitt i 2003, da NRK Brennpunkt avdekket saken som ingen hadde hørt om før. Etter programmet gikk Norsk Pasientskadeerstatning ut og bad personer som hadde fått blodoverføring før 1993 om å teste seg. Men da var toget gått for Torhild og mange andre. Saken hennes var foreldet.

Saken dreier seg om mellom 100 og 1000 personer som fikk blodoverføringer uten at blodet fra giveren var testet for hepatitt c. Mange ble smittet, og en god del ble uforklarlig syke. Først i 1993 ble det innført sikre tester for denne smitten ved norske sykehus.

- Dypt urettferdig

— Jeg synes det er dypt urettferdig. Jeg har vært slapp og dårlig i alle år etter blodoverføringene, men ante ikke at det var hepatitt jeg hadde. Det var et sjokk å få vite det. Ikke minst tanken på at jeg kunne ha smittet andre uten å ane det har vært tung å leve med. Og jeg synes mildt sagt det er hårreisende arrogant av helsemyndighetene å først holde saken skjult så lenge de kan, for deretter å nekte erstatning under henvisning til foreldelsesfrister, sier hun til BT.

Stadig trussel

Nå lever hun i stadig frykt for fremtiden. Leverkreft og skrumplever er noen av sykdommene som hepatitt c kan føre med seg. Hun har søvnproblemer og angst og går til psykolog for å prøve å takle den daglige påkjenningen.

— Det går opp og ned med både helsen og humøret, men saken henger over meg som en stadig trussel. Jeg tenker på det hele tiden, lurer på når jeg kommer til å bli virkelig alvorlig syk. Og jeg er blitt fanatisk redd for å smitte andre, sier Torhild Johansen.

— Frisk blir jeg ikke av å få erstatning, men det ville likevel bety mye for meg, ikke bare økonomisk, men også fordi det ville innebære en form for ansvarserkjennelse, sier hun.

Det hører med til historien at da Torhild Johansen skulle søke erstatning viste det seg at hele tappeprotokollen fra 1978 var forsvunnet fra Haukeland sykehus. Det er altså umulig for sykehuset å bekrefte eller avkrefte blodgivernes identitet. Selv er hun sikker i sin sak, men kan ikke gå til rettslige skritt selv om hun gjerne ville. Økonomien tillater ikke å engasjere advokat.

Sikre tester i dag

Hepatitt C er et virus som smitter hovedsakelig via blod. Det ble identifisert i 1988, og siden 1990 har blodgivere i Norge blitt testet for viruset. Siden 1993 har testene vært hundre prosent sikre, og i dag sjekkes alle blodgivere. Smitten ble i sin tid mye utbredt blant sprøytenarkomane på grunn av bruk av urene sprøyter.

De fleste som er smittet av hepatitt c vil ikke nødvendigvis ha klare symptomer, men kan ha diffuse symptomer som tretthet, kvalme og influensaliknende tilstander. Bare en blodtest kan avsløre om man har viruset i kroppen.

Rundt 20 prosent av de smittede vil utvikle alvorlige leverproblemer 20-30 år etter smittetidspunktet. I noen tilfeller kan det bli behov for levertransplantasjon