Foreldrene som bygget boliger til sine utviklingshemmede barn, ville sluppet moms om boligene var kommunale

Ti psykisk utviklingshemmede ungdommer flyttet nylig inn i splitter nye leiligheter i Stallanemarka borettslag i Knarvik. Andelseier Agathe Mjanger Eide (19) viser oss entusiastisk rundt.

— Her har jeg den røde sofaen min, sier hun. Hver av ungdommene har innredet leiligheten etter sin personlige smak.

— Det er kjempefint å bo her, sier Christine Rahner (20). Det er første gang jentene bor hjemmefra, og de trives med det døgnbemannede tilbudet. Etter jobb eller skole samles ungdommene for å dra på turer, spise sammen eller synge på Sing Star-maskinen.

Kampen ikke over – Kommunen hadde ikke råd til å bygge boliger til ungdommene våre, så da fikk vi gjøre det selv, forteller Frode Skaar, styreleder i borettslaget og far til en av andelseierne.

Sammen med foreldrene til alle utviklingshemmede i kommunen, tok han initiativ til byggeprosjektet i 2005. Sammen med Husbanken og kommunen kom de frem til en finansieringsordning hvor ungdommene sitter igjen med 900.000 kroner hver i gjeld. Det var det høyeste beløpet overformynderiet kunne godta.

Stallanemarka omtales som et pilotprosjekt på grunn av det nære samarbeidet mellom partene i finansiering av boligene. Stallanemarka er dessuten et av få eksempler på at utviklingshemmede eier sin egen bolig.

Men selv om leilighetene nå står ferdige, er ikke arbeidet over for andelseierne og deres foreldre.

Skaar og Eide mener borettslaget har krav på omkring fire millioner kroner i momsrefusjon. Det ville kommunen fått dersom de hadde bygget boligene.

– Straffer de svakeste I avslaget fra Skatteetaten fra april i fjor står det at fordi borettslaget ikke driver lovpålagte omsorgstjenester, kan det ikke gis momsrefusjon. Det holder ikke at kommunen yter omsorgstjenester til dem som eier og bor i leilighetene.

– Borettslag vil ikke omfattes av kompensasjonsloven, fordi et borettslag driver eiendomsforvaltning, ikke lovpålagte omsorgstjenester, sier seksjonssjef Hanne Kjørholt i Skatteetaten.

Dette er et system som straffer de svakeste, mener Frode Skaar.

– Det er få som står svakere i boligmarkedet enn de utviklingshemmede. Hvis det er noen som har bruk for momsreduksjonen, så er det dem.

I borettslagets vedtekter står det at boligene kun kan eies av utviklingshemmede. Vedtektene kan ikke endres uten godkjennelse fra kommunen, og Skaar mener en praksis med momsrefusjon dermed ikke kan misbrukes.

– Her må man fokusere på gruppen. Disse ungdommene hadde blitt evige leietakere hvis vi ikke hadde bygget, sier Skaar.

– Ren fornuft å endre loven Ordfører i Lindås kommune, Astrid Aarhus Byrknes beskriver momspraksisen som merkelig.

– Jeg liker ikke måten lovverket er på. Her er det ikke utvist skjønn, sier ordføreren. Hun varsler at hun vil ta saken videre oppover i systemet.

– Det er en prinsipiell sak. Vi har fått signaler på at mange kommuner opplever interesse fra private byggherrer i lignende saker.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Dagfinn Sundsbø (Sp), har også engasjert seg i saken om Stallanemarka.

– Det er ren fornuft at loven endres. Med et så nært samarbeid mellom kommunen og private aktører er ikke grunnlaget for å nekte momsrefusjon lenger til stede, sier Sundsbø.

STALLANEMARKA: Borettslaget var innflyttingsklart i begynnelsen av februar.
Ørjan Deisz
EGET HJEM: Agathe Mjanger Eide og Christine Rahner er endelig på plass i egne leiligheter i samme borettslag. Sing Star-maskinen er populær hos jentene.
Ørjan Deisz