Spesialsykepleier Gerd Karin Tvedt har fått livstruende lateksallergi etter bruk av engangshansker på jobb. Hun må hele tiden bære med seg en adrenalinsprøyte mot farlige allergiske reaksjoner, såkalt anafylaktisk sjokk. Lateks støter vi nemlig på hvor vi snur oss: I klær, møbler, gulv, bildekk, viskelær ...

Halv stilling

Tross sykdom og medisiner som gjør henne fortere trett, vil hun likevel jobbe så mye hun kan. Det er halv stilling. Spesialistene har fastslått uførhetsgraden til femti prosent.

Likevel sa trygdekontoret i Bergen nei til halv uføretrygd ved siden av sykepleierstillingen. De vil ha Tvedt på attføring og i annet arbeid. Da øker kanskje arbeidskapasiteten, tror saksbehandlerne.

Gerd Karin Tvedt klaget, og ba om å få et møte før fylkestrygdekontoret i Hordaland skulle behandle ankesaken. Hun ville at saksbehandlere og rådgivende lege skulle få møte både henne og hudspesialisten — før de vedtok hennes skjebne.

Fylkestrygdekontoret nektet, og fastholdt vedtaket om å nekte henne uføretrygd.

Nå er saken sendt til trygderetten, som har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på seks måneder.

Fortvilet kamp

— Trygdekontorets veiledning har vært fryktelig dårlig. Jeg trodde tror saksbehandlerne er der for å hjelpe deg. Men når jeg ringer og spør, og får svar som «vet ikke», føler man seg motarbeidet, sier Tvedt til Bergens Tidende.

— Den veiledningen jeg skulle ha hatt, ser jeg nå har manglet. De ba meg søke på rehabiliteringspenger etter sykepengeperioden, men jeg fikk avslag - fordi det ikke var utsikter til bedring. Dermed falt all stønad bort.

I ett år har spesialsykepleieren hatt en inntekt som er under det halve av hva hun hadde før hun ble syk.

Hovnet opp i kroppen

Gerd Karin Tvedt har vært sykepleier siden 1982. Først på Haukeland sykehus, og senere på Intensivavdelingen på Diakonissehjemmet Haraldsplass sykehus.

Daglig puttet hun hendene inn i hvite engangshansker med pudder inni. Opptil femten hanskeskift på en dag. På 90-tallet merket hun kløe. Tester på yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus, fastslo alvorlig lateksallergi.

Hun hovnet opp i hele kroppen, og fikk kraftig hjertebank. Anfallene kom stadig tettere. Arbeidet på Intensiven, hvor det yrte av hansker og lateksmadrasser som skulle gjøre livet lettere for pasientene ý gjorde alt verre for henne, tross medisiner. I 1999 sykemeldte legene henne.

Sykehuset tilrettela alt

Gerd Karin Tvedt tok selv initiativ for å få i gang omplassering. Arbeidsgiveren stilte opp, og trygdekontoret godkjente løsningen:

For ett år siden begynte Tvedt å jobbe på Medisinsk poliklinikk, som var Haraldsplass' nyeste avdeling og dermed også den reneste. Sykehuset sørget for å rense bort hvert støvgrann lateks fra alle kriker og kroker, lampeskjermer osv. Hele avdelingen er gjennomtenkt med tanke på å unngå å få lateks inn dit.

— Kunne du ikke jobbet et annet sted?

— Vi er ti ansatte, alle vet om meg og tar hensyn. Hvor ellers kunne jeg møtt en slik velvilje, spør Gerd Karin Tvedt.

— Å gå inn på et kjøpesenter, kan være langt verre enn å gå på jobb i et kontrollert miljø.

Ville helst være frisk

— Hvordan ser du på fremtiden?

— Jeg kjemper for å fortsette som sykepleier innen et felt jeg trives og kan få faglig utbytte. Jeg var veldig lei meg den dagen jeg måtte slutte på Intensiven, og savner akuttpasientene. Jeg og mine kolleger har nå gjort anstrengelser for å lære meg opp. Det er gjort helt uten utgifter for trygdekontoret.

— Noen vil tro du prøver å utnytte systemet?

— Jeg er veldig redd for å falle ut av yrkeslivet, helst ville jeg være frisk, stått på og tatt ekstravakter. Hvorfor de vil omskolere en som er internt omskolert, det fatter jeg ikke, sier Tvedt, som ikke tør annet enn å stole på spesialistene når de vurderer at hun er femti prosent ufør - uansett hvor hun jobber.

KJØPESENTER VERRE: Å gå inn på et kjøpesenter, kan være langt verre enn å gå på jobb i et kontrollert miljø, sier spesialsykepleier Gerd Karin Tvedt.
Foto: Eirik Brekke